Opprettelse og organisering av europeiske reguleringsorganer : analyse av den politiske beslutningsprosessen

Abstract

Flere tiår med New Public Management (NPM) inspirerte reformer i Vest-Europeiske statsforvaltninger har blant annet ført med seg desentralisering av så vel administrative oppgaver som beslutningsmyndighet. Det er grunn til å tro at også den Europeiske Union (EU), har latt seg inspirere av utviklingen i dens nære omgivelser, Europakommisjonen fikk en økt ansvar og flere arbeidsoppgaver med innføringen av det indre marked; som for eksempel innenfor reguleringspolitikken.

I juli 2001 presenterte Europakommisjonen reformpakken ”EU Governance”, som blant annet innebar forslag om et felles rammeverk for eksisterende og nye reguleringsorganer. Parallelt med reformprosessen ble det opprettet tre nye autonome reguleringsorganer, der ett av disse blir bemyndiget med mulighet til å fatte beslutninger som er bindende for medlemslandene. Denne studien skal gi mulige forklaringer for opprettelsene av europeiske reguleringsorganer og deres felles rammeverk, samt beskrive hvorledes reformprosessen har utviklet seg og hvilke aktører som har hatt betydning for organenes endelige organisering og beslutningsmyndighet.

Oppgaven benytter seg av velkjente statsvitenskaplige teorier for organisasjonsendring og politiske beslutningsprosesser: Et intergovermentalt perspektiv, et institusjonelt perspektiv, garbage can perspektivet og et institusjonelt omgivelsesperspektiv. Oppgavens primære empiriske basis er offentlig dokumentasjon som kan si noe om grunnlaget for beslutningstaking i forbindelse med reformprosessen. Oppgaven benytter de tre organene som ble opprettet fra 2002-2004 som utdypende case-studier: EFSA (European Food Safety Agency), EMSA (European Maritime Safety Agency) og EASA (European Aviation Safety Agency).

Analysen konkluderte med at tilfeldige sammenfall og eksterne hendelser hadde mye å si både igangsettingen av reformprosessen og opprettelsen av EFSA og EMSA. Kommisjonen og andre EU-institusjoner som Europaparlamentet var spesielt innflytelsesrike i utformingen av reformen og under reformens viktige første fase. Medlemslandene var lite involvert i denne fasen, men da de viktige implementeringsbeslutningene skulle fattes var det de som gjorde det. Reformen viste seg svært så påvirket av NPM, særlig i retorikken, og var tydelig inspirert av sine omgivelser (selv om dette neppe hadde betydning for reformens avgjørende beslutninger underveis). Oppsummert så kan vi si at det institusjonell teori og garbage can perspektivet viste seg mest relevant ved analysering av det empiriske materialet, og medlemslandene og det intergovermentale perspektivet ikke fikk betydning før mot slutten av reformen. Teoriene oppfattes i stor grad som utfyllende.