Kommersialiseringen av norsk bistand : en studie av trendskifter fra 1972 til 1994

Abstract

KOMMERSIALISERINGEN AV NORSK BISTAND: EN STUDIE AV TRENDSKIFTER FRA 1972 TIL 1994.

Oppgaven handler om næringslivets plass i norsk bistandsvirksomhet. Det er gjennomført en undersøkelse av tre trendskifter hvor graden av kommersiell bistand har økt. Kommersiell bistand er her definert som tre bistandsfinansierte eksportstøtteordninger: Garant Ot S ;sport til utviklingsland, parallellfinansiering og blandel 8 .er å finne svar på hvilke nasjonale interesser som kan fc Se 4 i liseringen og under hvilke betingelser disse interes 9 btt 6t påvirke?

Teorien som danner utgangspunk for valg av fokus, er Underdals "Whats Left for the MFA?". Sektordepartementene har fått økt innpass på den utenrikspolitiske beslutningsarena som følge av at skillet mellom utenriks-og innenrikspolitikk er blitt oppløst i løpet av de siste tiårene. Underdal hevder videre at sektordepartementene (Næringsdepartementet, Industridepartementet og Handelsdepartementet) og deres klientgrupper i samfunnet (næringslivet) fremmer egeninteresser i utenrikspolitikken, mens Utenriksdepartementet vil føre en mer altruistisk utenrikspolitikk. Når sektordepartementene får økt innpass på bistandsarenaen skjer det en vertikal desintegrasjon ved at mikro-politikken blir koplet fra den overordnede politikken som er lagt av Utenriksdepartementet.

I tillegg er det sett på hvilke økonomiske rammebetingelser som lå til grunn for endringene. Her er to indikatorer valgt: 1) Norges generelle økonomiske situasjon og 2) den økonomiske situasjon for de bedriftene som utnyttet ordningene.

Det ble funnet tre tidspunkter som ble karakterisert som trendskifter i den forstand at det fant sted en økt kommersialisering. Det første trendskiftet var i 1977 hvor garantiordningen på særlige vilkår ved eksport til utviklingsland ble utvidet gjentatte ganger. Det andre trendskiftet var fra 1983 til 1985 hvor to endringer skjedde. 1 1983 ble bistandsmidlene anvendt til å dekke tap som fvslge av norske næringslivsframstvst på 1970-tallet og i 1985 hvor blandede kreditter ble innfort. Det siste trendskiftet ble tidfestet til 1992 hvor bevilgningen til blandede kreditter ble firedoblet samtidig som tapene på garantiene fra 1970-tallet igjen ble belastet bistandsmidlene, denne gangen gjennom gjeldslette.

For det fi3rste tren.lskiftet var det krisen for norske skipsverft som var årsaken til den økte kommersialiseringen. Bistandsmidler ble således anvendt til å eksportere skip til utviklingsland. Det var Handelsdepartementet som tok initiativ til og implementerte politikken, mens UD og NORAD mistet makt. Trendskiftet var preget av liten politisk konflikt mellom partiene.

For det andre trendskiftet hadde konjunkturene mindre betydning. I hovedforklaringen var at Høyre satt i posisjon som ønsket en økt kommersialisering uavhengig av økonomiske konjukturer. Trendskiftet er mindre dramatisk enn de to andre. Dette er et resultat av et kompromiss mellom KrF og Høyre. Høyre fikk gjennom blandede kreditter mens KrF fikk gjennom et høyt bistandsvolum og sterkere fattigdomsorientering i den øvrige bistanden. Sektordepartementelle hadde liten betydlighet. Koordineringen fant sted på politisk nivå mellolll de tre regjeringspartiene.

For det tredje trendskiftet hadde igjen konjunkturene betydning. Norge opplevde høy arbeidsledighet og bedriftene pekte på ekt behov for å etablere seg på nye markeder, særlig i Asia. Arbeiderpartiet var i posisjon og har beveget seg mot høyre. Næringslivet har også vært en svært viktig premissleverandør i 1990-årene.