| dc.description.abstract | Analysen har hatt som mål å belyse antatte sammenhenger mellom sosio-økonomiske kjennetegn i Russlands 89 geografiske regioner, og regional variasjon i oppslutningen om de fire partiene som oppnådde representasjon etter valget til Dumaen i 2003. Disse fire partiene var den Russiske Føderasjons Kommunistiske Parti (KPRF), Forent Russland (FR), Rodina (Hjemland) og Russlands Liberal Demokratiske Parti (LDPR).
Oppgaven er inspirert av Guri Tyldums rapport Economic Security and National Pride, An Analysis of the 1995 Parliamentary Election in the Russian Federation fra 1999. I denne rapporten analyserer Tyldum oppslutningen om alle partiene som stilte til valg i 1995 i lys av to konfliktlinjer i russisk politikk: økonomi og nasjonalisme. Jeg har argumentert for at disse to konfliktlinjene fremdeles var de sterkeste i 2003, og brukt dem som utgangspunkt for å velge indikatorer som måler situasjonen i hver enkelt region. Jeg har gjort separate regresjonsanalyser for hvert av partiene og hver konfliktlinje. Jeg har formulert hypoteser om retningen på de antatte sammenhengene mellom en rekke uavhengige variabler og partienes oppslutning, med grunnlag i partienes politiske plassering i en to-dimensjonal modell.
Min første hovedhypotese er at Rodina og KPRF ville gjøre det godt i regioner med svak økonomi, og at LDPR og Forent Russland ville gjøre det godt i økonomisk velfungerende regioner. Den neste hypotesen er at KPRF og LDPR ville få relativt høy oppslutning i regioner preget av sosial krise, i grenseregioner og i etnisk homogene regioner. Motsatt antok jeg at Rodina og Forent Russland ville gjøre det godt i sosialt velfungerende regioner, i innlandet og i nord og i etnisk definerte regioner og republikker. Analysen viser at selv om indikatorene jeg har valgt, er velegnede for å forklare oppslutningen om noen av, eller alle, de fire partiene, har mine hypoteser om retningen på sammenhengene ikke fått entydig støtte i datamaterialet.
Analyseresultatene viser at det er klare sammenhenger mellom flere av de indikatorene jeg har valgt og variasjonen i de ulike partienes oppslutning. Det er spesielt nasjonalismeindikatorene som gir utslag i analysen, og vi ser at de fire partiene hadde suksess i til dels svært forskjellige regioner. Når det gjelder de økonomiske indikatorene er det særlig graden av arbeidsløshet i regionene som har spilt inn for å forklare variasjonen i partienes oppslutning. Når man vet at arbeidsløsheten i Russland i gjennomsnitt ligger på 11 prosent, er dette kanskje ikke overraskende. Av nasjonalismeindikatorene er det kriminalitet og naturlig befolkningsendring som forklarer mest av variasjonen. Disse indikatorene har i oppgaven stått som mål for sosial krise, mens arbeidsløshet har indikert økonomisk krise. At disse krise-variablene spiller så sterkt inn i analyseresultatetene for alle partiene, enten positivt eller negativt, gjør det interessant å vurdere om det i realiteten bare er én bakenforliggende konfliktlinje i russisk politikk: konflikten mellom vinnerne og taperne etter Sovjetunionens oppløsning. I det analysen ble fullført var det to år til neste parlamentsvalg i den Russiske Føderasjon, og etter valget i 2003 har det skjedd endringer i partistrukturen i Russland. Det minste partiet i Dumaen, valgblokken Rodina, er oppløst og per 11.07.05 er det to Rodina-blokker i den russiske Dumaen. Historien har vist at det er umulig å forutsi hvilke andre partialternativer som vil oppstå eller forsvinne i løpet av de to årene til neste valg. Dette gjør det vanskelig for russiske velgere å ha oversikt over sine valgmuligheter og å holde kontroll med sine politikere. Men, som suksessen til de nye partiene, Rodina og Forent Russland, viste, er russiske velgere like flyktige som landets partialternativer. | nor |