Europakommisjonen og dens tjenestemenn : individ og organisasjon i et multinasjonalt byråkrati

Abstract

EUROPAKOMMISJONEN OG DENS TJENESTEMENN - INDIVID OG ORGANISASJON I ET MULTINAS.JONALT BYRÅKRATI.

Hva er det som styrer tjenestemenns atferd? Mange institusjonelle strukturer kan være viktige i så måte, men i denne oppgaven er oppmerksomheten i første rekke rettet mot de formelle normer og verdier som knytter seg til en bestemt posisjon i et sosialt system.

Jeg valgte å studere tjenestemannsatferd i Kommisjonens generaldirektorat. Valget av dette administrative systemet kan rettferdiggjøres ved den spesielle institusjonelle karakteren - som en hybrid av en regjering og et internasjonalt sekretariat. Men aller viktigst var innslaget av mange ulike nasjonale bakgrunner blant tjenestemennene. Nasjonalitet antas gjerne å være et spesielt dypt forankret trekk ved individer.

Oppgavens datamateriale består av 35 kvalitative intervjuer av nordmenn som har vært utplassert på kontornivå i Kommisjonens generaldirektorat. Opplegget er grunnleggende eksplorativt, og er således ikke i stand til å gi oss noen sikre svar. Det lengste jeg kan strekke meg til er antydninger om retninger i atferd.

For å belyse sammenhengen mellom den formelle normative strukturen og beslutningsatferd, formulerte jeg to spørsmål:

Ligger forholdene til rette for at den formelle tjenestemannsrollen kan ha stor betydning i kommisjonens generaldirektorat? Hvor stor betydning har formell tjenestemannsrolle for den faktiske atferden blant t.jenestemennene?

Ved besvarelsen av det første spørsmålet, formulerte jeg en rekke mekanismer som kan binde sammen individuell handling og normativ struktur. Jeg brukte så disse mekanismene ved formuleringen av 7 variable jeg antok var av betydning for effekten av formell tjenestemannsrolle. I analysedelen kom jeg til at forholdene lå rimelig godt til rette, samtidig som det er visse trekk ved byråkratiet som virker i motsatt retning.

Jeg formulerte 9 delhypoteser for å fange opp den faktiske effekten. 4 hypoteser var knyttet til kontaktmønstre og 5 til hensyn vektlagt ved bruk av skjønn. Kontaktmønstrene og hensyn vektlagt utgjør operasjonaliseringene av beslutningsatferd i oppgaven. I analysen fant jeg et ganske stort samsvar mellom atferdstrekk som var å forvente gitt stor effekt av tjenestemannsrolle, og faktiske kontaktmønstre og vektlegging av hensyn. Samsvaret var imidlertid sterkere for hensyn vektlagt enn for kontakter. Bakell-unncn til dennc forskjellen kan værc at hensynsoperasjonaliseringen fanger opp trekk ved atfcrd som ligger nærmere opp til selve beslutningen enn det kontakter gjør.

Det siste jeg gjorde var å spekulere i om det flinnes en tvetydighget knyttet til nasjonalitet i Kommisjonen. For å øke beslutningskapasitet,forhandlingsmuligheter og legitimitet kan det være funksjonelt at tjenestemennenes nasjonalitet ikke viskes helt ut fra deres atferd. Og dette selv om Kommisjonens hele tiden vektlegger betydningen av nøytralitet i forhold til hjemland.

Oppgaven konkluderer med et forsiktig ultrykk om at lormell organisalorisk ilhxrighet cr veldig viktig for å predikere beslutningsatlerden til tjenestemenn i Kommisjonen. Men jeg vekllegger også al en rekke andre forhold, spesiell da tjenestemennenes nasjonale bakgrunn, har betydning.