| dc.description.abstract | Nye allianser og samarbeidsformer i det internasjonale oljemarkedet
Olje og internasjonal politisk økonomi
Det internasjonale oljemarkedet har i de siste 30 årene i stor grad vært preget av Organisasjonen for oljeeksporterende land (OPEC). Organisasjonens makt har endret seg over tid, men det er liten tvil om at den har hatt en dominerende stilling når det gjelder å kontrollere markedet. Makt i denne sammenheng er først og fremst OPECs evne til å påvirke oljeprisene.
OPEC ble etablert på Bagdad-konferansen i september 1960 av Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia og Venezuela. Senere har følgende land sluttet seg til: Qatar (1961), Indonesia (1962), Libya (1962), De Forente arabiske Emirater (1967), Algerie (1969), Nigeria (1971), Ecuador (1973 til 1992), og Gabon (1975 til 1994).
OPECs formål er å koordinere landenes oljepolitikk, og sikre produsentene rettferdige og stabile priser og forbrukerland effektiv tilførsel av olje. OPEC-landene kontrollerer i dag ca. 78 prosent av verdens påviste oljereserver, og står for ca. 42 prosent av den samlede oljeproduksjon. (OPEC Annual Bulletin 2000:14 ).
Kompleksiteten i oljemarkedet gjør det problematisk å tolke kausale forhold i begivenhetene som har preget markedet fra 1970-tallet og frem til i dag.
Den politiske situasjonen i Midtøsten og oljens økonomiske betydning for regionen har vært gjenstand for en rekke analyser. Krigen mellom Israel og araberland i 1973, revolusjonen i Iran i 1979, krigen mellom Iran og Irak i 1980 og Golf-krigen i 1990/91 er hendelser som viser at økonomiske faktorer alene ikke kan forklare hva som skjer i oljemarkedet. Politiske begivenheter skapte dramatiske prisendringer, og destabiliserte verdensøkonomien.
Det mest aktuelle eksempel på slike begivenheter, som har fått store konsekvenser for oljemarkedet, var terroraksjonen i USA 11. september 2001. Tragedien bidro til å fremskynde og fordype en forventet økonomisk nedgang globalt, blant annet fordi USA siden andre verdenskrig er regnet for å være selve lokomotivet for internasjonal økonomisk vekst. 24. september 2001 fikk oljeprisene det største fallet på en dag siden Golf-krigen i 1990.
Saudi-Arabia er verdens største oljeprodusent og -eksportør og har en ledende posisjon innen OPEC-samarbeidet. I tillegg til å være en økonomisk stormakt i Midtøsten spiller Saudi-Arabia også en viktig politisk og ideologisk rolle som forsvarer av islams hellige byer Medina og Mekka.
Amerikanske og saudi-arabiske oljeinteresser er sterkt sammenfallende. USA er avhengig av store mengder olje til stabile priser, mens Saudi-Arabia trenger kunder til sin stadig økende eksport og har samtidig interesse av å opprettholde moderate oljepriser for å sikre langsiktig bruk av olje som energikilde. Saudi-Arabia har sørget for moderate priser og investert betydelige inntekter i amerikanske produkter, hovedsakelig våpen, mot at USA har garantert for landets sikkerhet. Samarbeidet mellom USA og Saudi-Arabia strekker seg tilbake til 1930-tallet da amerikanske oljeselskap etablere seg i Midtøsten. Interessefellesskapet ble videreutviklet under president Franklin D. Roosevelt og kong Abdul Aziz Saud i 1945.
Slutten på den kalde krigen og kommunismens fall rundt 1990 åpnet for amerikansk hegemoni i Midtøsten. Golf-krigen samme år etablerte et betydelig utvidet amerikansk nærvær i regionen og utviklet den tosidige alliansen med Saudi-Arabia, og et nært forhold til Golf-statene Kuwait og De Forente Arabiske Emirater.
Avhengighetsforholdet mellom USA og Saudi Arabia baserer seg imidlertid også på at enkelte problematiske forhold ikke kommer ut av kontroll. USA er avhengig av at den saudiske kongefamilien, som støtter amerikanske interesser, blir sittende med makten.
For myndighetene i Saudi-Arabia kan imidlertid det å fremstå som en for nær alliert med USA og deres interesser, representere et legitimitetsproblem internt og ovenfor andre land i regionen.
USAs avhengighet av olje gjør landet til en viktig aktør i regional -politikken i Midtøsten. Inntektene fra oljen er for eksempel med på å holde regimet i Saudi Arabia ved makten og bidrar antagligvis til å svekke muligheten for det mange mener er nødvendige politiske og sosiale reformer. Terroraksjonen mot USA i september 2001 hadde trolig i betydelig grad grobunn i politiske, sosiale og økonomiske problemer i Midtøsten, som har skap bitre følelser blant befolkningene mot nasjonale myndigheter og deres allierte og ført til utviklingen av politiske ekstremistbevegelser.
Det antas at 15 av de 19 flykaprerne som deltok i terroraksjonen, hadde saudi-arabisk statsborgerskap. Hvilke konsekvenser dette vil få for USAs midtøstenpolitikk er foreløpig uklart, men ettersom den amerikanske midtøstenpolitikken er nært knyttet til oljepolitikk, vil eventuelle justeringer få betydning for oljemarkedet.
Etter terroraksjonene var president George W. Bush svært klar i sine uttalelser:
Alle land må treffe en beslutning: Enten er dere med oss eller så er dere med terroristene. Uttalelsen la åpenbart et stort press på OPEC, og spesielt på Saudi- Arabia.
Hensikten med denne oppgaven er å analysere økonomiske, politiske og teknologiske krefter som svekker stabiliteten i det internasjonale oljemarkedet og fører til strukturelle endringer. Politiske og økonomiske forhold kan tyde på at forutsetningene for alliansen mellom Saudi-Arabia og USA er i ferd med å endres. Spørsmålet er hvilke konsekvenser en eventuell svekkelse av denne alliansen vil få for kontrollen over det internasjonale oljemarkedet. Eventuelle endringer trenger ikke nødvendigvis å bety at godt etablerte organisasjoner som OPEC er i ferd med å gå i oppløsning, men de kan føre til endringer innad i organisasjonen, og til alternative allianser på tvers av og parallelt med formelt eksisterende samarbeid.
Hypoteser som problemstilling for oppgaven
Problemstillingen i denne oppgaven hviler på tre hypoteser:
Hypotese 1) Dagens oljeregime som i særlig grad preges av en politisk og økonomisk allianse mellom Saudi-Arabia og USA, er utsatt for spenninger av politisk, økonomisk og teknologisk karakter som utfordrer stabiliteten i oljemarkedet.
Hypotese 2) Alliansen mellom USA og Saudi-Arabia er av avgjørende betydning for det som skjer i oljemarkedet.
Hypotese 3) Kostnadene ved alliansen mellom USA og Saudi-Arabia er i ferd med å bli en betydelig byrde for de involverte parter. | nor |