Fra Berlin til Helsinki : Europeisering av sikkerhetspolitikken

Abstract

Hvordan kan brytningen mellom det atlantiske og det EU- sentrerte perspektivet på organiseringen av europeisk sikkerhet- og forsvarspolitikk belyse europeiseringsprosessen? Bakgrunnen for denne oppgaven er den dominerende stilling konfliktdimensjonen mellom det atlantiske og det EU- sentrerte perspektivet har hatt på utviklingen av en selvstendig europeisk sikkerhets- og forsvarsidentitet. Hovedmotsetningen har siden den europeiske integrasjonen skjøt fart på begynnelsen av 1950- tallet stått mellom på den ene siden, å underordne de europeiske statenes sikkerhetspolitikk under NATO (atlantisk perspektiv), eller på den andre siden å utvikle en autonom europeisk forsvarskapabilitet (EU- sentrert perspektiv). Denne konfliktdimensjonen ble til en viss grad tøylet av den kalde krigen, men blokkpolitikkens fall endret forutsetningene for denne konfliktdimensjonen på en grunnleggende måte.

Perioden mellom NATOs utenriksministermøte i Berlin (1996) og EUs toppmøte i Helsinki (1999) analyseres i forhold til det atlantiske og det EU- sentrerte perspektivet på europeiseringsprosessen. Oppgaven peker på hvordan europeiseringsprosessen etter den kalde krigens slutt kan deles opp i tre faser. Den første fasen, som strekker seg fra slutten på den kalde krigen til 1994, er kjennetegnet av et EU- sentrert perspektiv på sikkerhetsintegrasjonen. Den andre fasen, som går fram til Amsterdam- traktaten, viser en dreining over mot det atlantiske perspektivet. St- Malo toppmøtet mellom Storbritannia og Frankrike i desember 1998 markerer inngangen til fase tre, der vi igjen ser en dreining mot og utkrystallisering av det EU- sentrerte perspektivet som det dominerende på europeiseringsprosessen. På bakgrunn av dynamikken i denne prosessen har jeg valgt å se europeisering som sikkerhetsintegrasjon, det vil si en målsetning om å oppnå en større grad av sikkerhet gjennom integrasjonstiltak. Det teoretiske utgangspunktet er en modell som kombinerer nyfunksjonalisme med konstruktivistiske betraktninger på en fruktbar måte.