Abstract
EN ANALYSE AV FORHANDLINGSPROSESSEN MELLOM ZIMBABWE OG VERDENSBANKEN OM STURKTURTILPASNINGSPROGRAMMET FOR PERIODEN 1991-1995
I oktober 1990 offentliggjorde Zimbabwes regjering hovedkomponentene i en strukturtilpasningsavtale inngått med Verdensbanken. En endelig avtale forelå i februar 1991. I min hovedoppgave, som er en analyse av forhandlingsprosessen mellom Zimbabwe og Verdensbanken om dette strukturtilpasningsprogrammet for perioden 1991-1995, retter jeg søkelyset mot den komplekse forhandlingsprosessen forut for inngåelsen av avtalen mellom de to hovedpartene, den zimbabwiske regieringen og Verdensbanken. I hovedsak ser jeg pa perioden 1987-1991. Når det i analysen først og fremst er interne prosesser i Zimbabwe, og ikke i Verdensbanken, som blir belyst er dette fordi det i den omtalte perioden først og fremst fant sted endringer i Zimbabwes avtalesett/preferansestruktur. Analysen ble gjennomført med utgangspunkt i Robert D. Putnams teoretiske rammeverk fra 1988 "Diplomacy and Domestic Politics: The Logic of Two-Level Games", publisert i tidskriftet International Organizations, vol. 42, nr. 3 og en videreutvikling av dette perspektivet i Double-Edged Diplomacy. International Bargaining and Domestic Politics (Evans et al. 1993).
Utgangspunktet for analysen var en antakelse om at forhandlingsprosessen var kompleks og at ulike aktører, interne såvel som eksterne, påvirket hverandre forut for inngåelsen av avtalen. Analysen fokuserer derfor i stor utstrekning på samspillet mellom interne og eksterne aktører (i det siste tilfellet er først og fremst Verdensbanken en ekstern pådriver), hvor jeg forsøker å kartlegge påvirkningsmønstre og alliansedannelser i denne sammensatte internasjonale forhandlingen. Jeg gir videre en presentasjon både av zimbabwiske interesseorganisasjoner som kjempet for en omfattende økonomisk kursendring og motstandere av inngåelsen av en strukturtilpasningsavtale med Verdensbanken. I denne sammenheng blir også det politiske systemet i Zimbabwe presentert og diskutert.
Det teoretiske perspektivet som er valgt for å belyse problemstillingen muliggjør en fokusering på komplekse innenrikspolitiske prosesser og viktige forskjeller med hensyn til interne aktørers innflytelse på forhandlingsprosessen. Samtidig åpner dette perspektivet - en analyse av spill på to nivåer - for en systematisk kartlegging av eksterne aktøreres innflytelse på den innenrikspolitiske preferansestrukturen, i tillegg til at ulikheter mellom interne aktører med hensyn til deres eksterne støttespillere avdekkes. Analysens siktemål var å forsøke å integrere de ulike aktørenes deltakelse i forhandlingsprosessen i en modell, for på denne måten å gi et balansert inntrykk av de forskjellige aktørenes innflytelse på det endelige forhandlingsresultatet. Det teoretiske rammeverket retter søkelyset mot hovedforhandleren og staten som aktør i spenningsfeltet mellom innenrikspoilitiske prosesser og internasjonale forhandlinger. Denne innfallsvinkelen var, etter min oppfatning, også fruktbar i analysen av ette caset.