Abstract
Sammendrag.
I oppgaven tar jeg for meg hvordan den kriminalpolitiske omtalen er i partipolitikken i dag i forhold til på 1970-tallet, med særlig fokus hvordan individene blir framstilt. Det er i litteratur om kriminalitet og vold to syn på individet som gjør seg særlig gjeldende; et syn på individet som offer, og et syn på individet som rasjonell aktør. Disse to ulike oppfatningene inngår enten, i det jeg i oppgaven kaller den deterministiske offerdiskurs, eller den rasjonelle aktørdiskurs.
Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan framstilles kriminalitet og vold i partiprogrammene i dag i forhold til på 1970-tallet? Og i en delproblemstilling: Er de politiske partiene i dag mer samstemte i syn på kriminalitet og individene innen dette området, eller kan jeg se en polarisering i omtalen?
Datagrunnlaget i oppgaven er partiprogrammer fra 1973 og 2001 for Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Venstre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet. Metoden i undersøkelsen er diskursanalyse av partiprogrammene. Gjennom diskursanalysen kartla jeg forekomsten av den deterministiske offerdiskurs og den rasjonelle aktørdiskurs.
Funnene mine viser følgende om omtalen av kriminalitet:
a)Det var i 2001-programmene betraktelig større fokus på kriminalitet enn det var i 1973-programmene.
b)Det var i 1973-programmene en viss overvekt av den deterministiske offerdiskurs.
c)Det var i 2001-programmene klar overvekt av den rasjonelle aktørdiskurs.
d)Det viste seg at omtalen var mer ensartet mellom programmene i 2001 og at det dermed ikke er snakk om polarisering på dette politikkområdet.
Konklusjonen i oppgaven argumenterer for at det i dag tydeligere viser seg et syn på individet som å være en rasjonell aktør enn tilfellet var på 1970-tallet. Det er videre betydelig større plass satt av til kriminalitet som politikkområde i dag enn på 1970-tallet. Partiene viser seg også å stå for et mer ensartet syn på kriminelle og kriminalitet i dag enn på 1970-tallet.