Abstract
MELLOM MEDISIN OG POLITIKK- EN ORGANISASJONSTEORETISK ANALYSE AV BESLUTNINGSPROSESSEN I FORBINDELSE MED NYTT RIKSHOSPITAL
I en organisasjonsteoretisk ånd belyser jeg beslutningsprosessen i forbindelse med Nytt
Rikshospital på Gaustad. Spesielt ser jeg på hvilken viktighet det var at prosessen omfattet medisinske aktører med stor faglig autonomi. I den daglige driften av sykehus kan det være vanskelig å se forholdet mellom medisin og politikk. Ved reformer kommer dette forholdet mellom fag og politikk fram i lyset. Oppgaven gir et flerdimensjonalt bilde av den dramatikk og kamp som det var og er.
Analysens hovedspørsmål er hva som kjennetegnet organiseringen av prosessen, prosessens aktørmønster og organisasjonstenkningen i prosessen.
Oppgaven er en case-studie. Analysens avhengige variabel er reor,ganiserin,rs- atferden (aktørenes reorganiseringstenkning og handling). De uavhengige variablene blir gitt i det organisasj onsteoretiske rammeverk som er bygd opp over to hovedretninger: i) Instrumentelle teorier som fokuserer på at det er politiske og administrative ledere som kontrollerer endringsprosessene ved hjelp av organisatoriske virkemidler. ii) Institusionelle teorier, med vekt på betydningen av trekk og egenart ved institusjoner og omgivelser og de føringer dette legger på reorgamserings-prosesser.
Det empiriske materialet blir framstilt i tre faser:
Initiativfase (1982-86) var et vendepunkt i en status quo-periode med utredninger som strakte seg tilbake til 50-tallet. Fasen karakteriseres med tilfeldig aktivisering, sprikende problemoppfattelse og svært generelle utredninger uten konkrete løsningsforslag fra den politiske ledelsen.
Utredningsfase (1986-89) karakteriseres som en periode med utredninger mer spesifikt på Rikshospitalets (RH) framtid. Fra Stortinget ble det bevilget penger til å planlegge NRH og det ble oppnevnt utvalg som spesifikt ble satt til å avklare RHs funksjoner, kapasitet, plassering og kostnader (Disenutvalget) og dimensjonering med tanke på regionalefunksjoner (Jonsbugruppa).
Planleggingsfase (1989-92) dreide seg om den konkrete planlegging; hovedsakelig relatert til hvem som skulle fa være med i planleggingen og hvem som skulle styre prosessen. Prosjektorganisasjon med basis i Sosialdepartementet, Statens byggeog eiendomsdirektorat og Helsedirektoratet ble opprettet i juni 1989. I juli 1990 blir prosjektorganisasjon reorganisert med en frittstående prosjektorganisasjon. Fasen trekkes fram til endelig vedtak i forbindelse med St.prp. nr. 87 (1991-92) «Nytt Rikshospital - Bygging og drift.»
Analysen gir funn som må sees i flere dimensjoner. Funnene er komplementære, men
også konkurrerende. Hovedfunn som kan trekkes fram er:
Fra et tilfeldig aktørmønster til en stramt styrt prosess.
NRH er et resultat av beslutninger tatt i flere trinn, kompromisser og skiftende
definering.
NRH er trolig et blandingsprodukt som ikke var intendert av noen av partene.
Fire forklaringer på manglende utforming av ny organisasjonsstruktur.
Medisin og politikk var i babelsk forvirring.
Et uformelt kontaktnett mellom politikere og leger.
Opprettelse av en prosjektorganisasjon i siste fase la sterke føringer på prosessen og kontrollerte beslutningsatferden.