Politisk tillit i Polen

Abstract

POLITISK TILLIT I POLEN.

Oppgavas utgangspunkt er "revolusjonen" som fant sted i 1989 og demokratiseringsprosessen i Polen som fulgte etter dette. Jeg ønsker å belyse politisk tillit fordi dette er en nøkkel til å konsolidere det nye demokratiet. Problemstillingen er denne: Hvilke grupper har lav og høy tillit til politisk system og institusjoner i Polen? Med denne analysen vil jeg belyse årsaker til lav politisk tillit. Analysen vil ta for seg forholdet mellom sosioøkonomiske variabler, personlige verdier, politiske effektivitetsvariabler og dimensjoner ved politisk fremmedgjøring og politisk tillit. Jeg vil se dette i lys av demokratiseringsprosessen i landet. Den empiriske framstillinga er basert på primærmateriale som er innsamlet i Polen våren 1993. I kapittel 2 vil jeg definere hva politisk tillit er og avklare forholdet til andre begreper. Det er særlig politisk fremmedgjøring som av mange teoretikere brukes synonymt med politisk mistillit. Med bakgrunn i David Easton vil jeg diskutere forholdet mellom begrepene og inkludere dimensjoner ved politisk fremmedgjøring i den avhengige variabelen. Oppgava har et synkront design, men i kapittel 3 vil jeg belyse en del historiske forhold, som kan begrunne valg av variable og ikke minst støtte den substansielle tolkningen av de empiriske resultatene. I mitt opplegg er historien de erfaringer og forutsetninger som folk fortolker nåtida i. Kapittelet vil konsentrere seg om dette århundre, om økonomisk og politisk utvikling, legitimitet og kirkens politiske makt og spesielle rolle i nasjonen fordi den har fått en sentral posisjon etter 1989. I kapittel 4 vil jeg gjøre greie for data og metode. Jeg vil operasjonalisere dimensjoner ved den avhengige variabelen og diskutere det relative nivået med utgangspunkt i en del komparative data. Kapittelet avsluttes med en empirisk test av Eastons teori om at dimensjoner ved politisk fremmedgjøring er determinanter på politisk tillit. De empiriske kapitlene er samlet i 5, 6, 7 og 8. Kapittel 5 tar utgangspunkt i teorier og forskning som er foretatt i USA og Norge om at sosioøkonomiske variabler kan forklare variasjon i politisk fremmedgjøring og tillit. Jeg ønsker å undersøke om disse bakgrunnsvariablene har forklaringskraft i Polen. I de to neste kapitlene har jeg forsøkt å finne fram til stridsspørsmål og skillelinjer i polsk politikk. Tanken er at verdier eller syn på enkeltspørsmål som skiller seg fra den offentlige politikken kan føre til redusert politisk tillit. I kapittel 6 vil jeg undersøke hvordan politisk maktesløshet og tillit varierer med verdier og religiøsitet. I kapittel 7 vil jeg operasjonalisere tre konfliktlinjer som har vært framtredende ved valgene etter 1989. Den ene er knyttet til likhet og inntektsfordeling og den andre er synet på kirkens maktstilling og innflytelse på polsk hverdag. Den tredje er forbundet med de tidligere kommunistenes stilling i det nye demokratiet. Jeg antar at synet på disse spørsmålene vil ha betydning for hvordan folk oppfatter politiske prestasjoner (politisk effektivitet), og at evalueringen av den offentlige politikken påvirker den politiske tilliten og maktesløsheten. I kapittel 8 vil jeg analysere politisk meningsløshet mot noen sentrale bakgrunnsvariable i materialet fra CBOS. De signifikante variablene er samlet i tre multivariate modeller i kapittel 9. Her drøfter jeg mulige mekanismer som kan forklare de empiriske sammenhengene. Til slutt vender jeg tilbake til demokratiseringsprosessen i Polen og gjør greie for et scenarium som Schmitter trekker opp. Deretter diskuterer jeg konsekvensene som resultatene i denne oppgaven har for politisk tillit i landet i lys av Schmitters scenarium.