Regionale politikere i Skandinavia : kan geografi forklare holdninger? cav Pål Ketil Botvar

Abstract

REGIONALE POLITIKERE I SKANDINAVIA: KAN GEOGRAFI FORKLARE HOLDNINGER? Fokus for denne oppgaven er holdninger blant politikere på mellomnivået i forvaltningen i de skandinaviske land. Hovedsiktemålet med analysen er å undersøke hva den territorielle dimensjon betyr i politikken i forhold til nasjonale funksjonelle strukturer som partier og fagsektorer. Geografi er en klassisk dimensjon i samfunnsanalyse. Sentrumperiferi motsetninger har spilt en vesentlig rolle i nordisk politisk utvikling. I de senere år har denne dimensjonen fått lite oppmerksomhet i statsvitenskapelige studier. Betyr dette at geografi ikke lenger er et viktig aspekt ved politisk virksomhet? Datamaterialet vi benytter oss av er en surveyundersøkelse blant alle fylkestingsrepresentanter i Norge, landstingsrepresentanter i Sverige og amtsrådsrepresentanter i Danmark. Den norske undersøkelsen ble foretatt i 1986/87, mens den danske og svenske ble foretatt i 1989. Svarprosenten varierer fra 70,4 prosent i Norge, til 59,6 prosent i Sverige til 50,5 prosent i Danmark. De skandinaviske land har mange likhetstrekk. Dette gjør dem egnet til komparative studier. Også det politiske organet på fylkesnivå har mange fellestrekk i de tre land. På 70-tallet gjennomgikk "regionkommunen" i alle tre land en demokratisering som gjorde dem til selvstendige politiske nivåer. I alle tre land er helsestell det dominerende politikkområdet. Andre sentrale oppgaveområder er undervisning, samferdsel og kultur. Analyseopplegget er todelt. I den første delen kartlegger vi hvilke faktorer som kan forklare holdningsvariasjon. Som uavhengige variable i analysen benytter vi egenskaper ved de enkelte representantene: Geografisk tilhørighet partimedlemsskap, utvalgstilknytning og sosiale bakgrunnsegenskaper. De avhengige variable vi undersøker er holdning til konfliktlinjer i fylkespolitikken, holdning til utgiftsbeslutninger og holdning til det lokale selvstyret. I den andre delen av oppgaven foretar vi en kontekstuell analyse der siktemålet er å undersøke om egenskaper ved regionen kan bidra til å forklare holdningsvariasjon. Vi har valgt dels å benytte oss av MCA-analyse og dels av ordinær regresjonsanalyse. En av fordelene ved MCA-teknikken (Multipple Classification Analysis) er at den kan behandle uavhengige variable på nominalnivå. Dette er nyttig når vi ønsker å studere betydningen av fylkestilknytning, partimedlemsskap og utvalgstilhørighet. I alle tre land mener et klart flertall av representantene at partikonflikt er den viktigste konfliktlinjen. Distriktskonflikt blir rangert som nest viktigst, mens sektorkonflikt får minst tilslutning. Når det gjelder oppfatning av hvordan utgiftsnivået i fylket fastlegges, mener norske og danske representanter at de selv som politikere har liten innflytelse. Svenske representanter derimot mener politikerne på fylkesnivået har betydelig innflytelse på fastsettingen av utgiftsnivået. Også når det gjelder holdning til lokalt selvstyre skiller de svenske regionalpolitikerne seg ut. De svenske representantene er klart mindre opptatt av at det lokale selvstyret skal utvides enn de norske og danske. Den multivariate analysen viser at "fylke" og "parti" er de to dominerende forklaringsfaktorene. Ved å gjennomføre en kontektuell analyse forsøker vi å finne ut hvilke kjennetegn ved fylkene som kan forklare den sterke regionaliseringen av holdninger. Analysen av regionalpolitiske holdninger viser at det i alle de skandinaviske land eksisterer betydelig territoriell holdningsvariasjon også etter kontroll for partitilknytning. Både økonomisk-strukturelle forhold og kulturelle forhold virker inn på politiske holdninger. Den antatt sterke partipolitiseringen de senere årene har ikke gjort den territorielle interessebasis uaktuell i kommunalpolitiske studier.