Folk mot elite : Dansk Folkepartis og det norske Fremskrittspartiets populistiske diskurs

Abstract

I denne oppgaven har jeg vurdert likheter og forskjeller ved Dansk Folkeparti (DF) og det norske Fremskrittspartiet (FrP) ut fra et bestemt perspektiv, nemlig deres antatte status som populistiske partier. Oppgavens sentrale problemstilling er dermed: Kan DF og FrP karakteriseres som populistiske partier? Hva innebærer i tilfelle dette for partienes politiske profil?

Denne inngangen til å vurdere likheter og forskjeller ved partiene, er valgt fordi partiene ofte omtales som populistiske, både i faglitteraturen og i samfunnsdebatten. Populismebegrepet har dog en uklar status; det forstås på mange ulike måter, og ikke alle disse synes å være anvendelige i en analyse.

I denne oppgaven forstås populismen ikke som en ideologi med identifiserbare saksstandpunkter, men som et begrepsmessig rammeverk som ulike saksstandpunkter kan presenteres innenfor. For å komme frem til denne populismeforståelsen, har jeg identifisert visse begreper og begrepsrelasjoner som sentrale i en populistisk diskurs. Disse begrepene er folkestyret , forstått som et reelt folkestyre, samt størrelsene folk og elite . De to sistnevnte begrepene forstås i den populistiske diskursen som en antagonisme; forholdet mellom "folket" og "eliten" er populismens sentrale konflikt. I denne konflikten uttrykker et populistisk parti at det er folkets allierte.

Ut fra dette har jeg formulert fem hypoteser, som jeg deretter har benyttet i en analyse av partienes programmer, medlemsblader og politiske reklame. Gjennom denne analysen har jeg kommet frem til at begge partier forstår og benytter de sentrale begrepene på måter som samsvarer godt med den begrepsbruken jeg forventet å finne hos populistiske partier.

Samtidig har jeg også påvist enkelte ulikheter mellom de to partienes kommuniserte virkelighetsforståelser; blant annet har partiene ulike forståelser av hvem folket og eliten faktisk består av. Disse ulikhetene har jeg forsøkt å tolke ut fra forskjeller i partienes kontekst og historikk.