Nasjonalstat og region i den nye økonomien : - en studie av hvordan betingelsene for politisk regulering av næringslivet i EU endres gjennom utbredelsen av markeder for elektronisk handel

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å studere hvordan betingelsene for politisk regulering av næringsvirksomhet endres gjennom utbredelsen av elektronisk handel (e-handel). Den statsvitenskapelige bakgrunnsdiskusjonen for denne oppgaven er knyttet til hvordan nasjonalstaten svekkes i globaliseringens tidsalder, samt hvorvidt regionalisering kan bidra til å kompensere for manglende nasjonal evne til politisk styring av globaliseingskreftene. E-handel benyttes i denne oppgaven som et case for globalisering, og EU benyttes som et case for regionalisering. Er det slik at utbredelsen av markeder for e-handel (e-markeder) vil begrense nasjonal evne til å regulere næringsvirksomhet? Og hvis dette er tilfelle, kan felles utforming av politikk på EU-nivå bidra til å kompensere for manglende nasjonal reguleringsevne i e-markeder? Det første spørsmålet er i oppgaven søkt besvart gjennom å se på hvordan utbredelsen av e-markeder påvirker nasjonale myndigheters evne til å produsere såkalte regulerende kollektive goder. Produksjonen av kollektive goder er direkte knyttet til legitimiteten av staten som organiserende prinsipp. Statens produksjon av regulerende kollektive goder er spesielt viktige da de kan sies å danne grunnlaget for produksjonen av de øvrige former for kollektive goder i et samfunn. De former for regulerende kollektiv goder som er viktige i e-markeder og som behandles i denne oppgaven, er beskyttelse av intellektuell eiendom, regulering av elektroniske kontrakter, opprettelse av standarder for elektroniske signaturer og elektroniske betalingssystem, forbrukervern og konkurransepolitikk. Myndigheter avhenger generelt av skatteinntekter for å finansiere produksjonen av kollektive goder. Derfor er også deres evne til å innkreve skatter sentral i denne oppgaven. Det andre spørsmålet er i oppgaven søkt besvart gjennom å vurdere relevansen av konkret EU-lovgivning i forhold til de problemstillinger som oppstår i forbindelse med nasjonal produksjon av de ulike former for regulerende kollektive goder. Diskusjonen i oppgaven kommer generelt frem til at utbredelsen av e-markeder begrenser nasjonal evne til å produsere samtlige av de behandlede former for regulerende kollektive goder. Relevansen av eksisterende EU-lovgivning varierer fra et reguleringsområde til et annet, men det fremtidige potensialet er vurdert som stort i forbindelse med samtlige former for regulerende kollektive goder. På bakgrunn av funnene i denne oppgaven kan det slås fast at betydningen av EU-nivået vil øke med utbredelsen av Internetthandel. Hvis utviklingen innebærer at grenseoverskridende e-markeder etter hvert vil utgjøre en betydelig andel av den totale verdenshandelen, vil dette spesielt skape behov for ytterligere harmonisering av skattesystemer og skattepolitikk i EU. En slik utvikling berører en av de gjenværende og mest sentrale symboler på nasjonalstatlig suverenitet, og vil derfor kunne innebære en dramatisk revurdering av nasjonalstaten som organiserende prinsipp innenfor rammene av EU.