Den katolske kirken og Holocaust : moralsk handling og institusjonell overlevelse under totalitært trykk

Abstract

Sammendrag: Analysen konkluderer med at det finnes mange eksempler på at individuelle katolikker gjorde mye for jødene under Holocaust. Bildet blir et annet når vi analyserer Den katolske kirken som institusjon. Den institusjonelle kompleksiteten under totalitært styre var en av årsakene til at mange av de nasjonale katolske kirkesamfunn i Europa, deriblant i Norge, ble tilskuere til de nazistiske jødeutryddelsene. Pave Pius XII, som Den katolske kirkens øverste autoritet, maktet ikke å fremme en klar og entydig moralsk fordømmelse av masseutryddelsene av jøder. På denne måten sviktet Pave Pius XII som leder og som den øverste religiøse autoritet for millioner av katolikker.

I oppgaven analyseres blant annet hvorvidt det kirkelige byråkrati virket lammende på den kristne moralske identitet ? Den hierarkiske strukturen gjorde det mulig for Pius XII å legge press på de nasjonale kirkeledere under Holocaust. De organisatoriske kommandolinjene og Pavens autoritet innad i kirken, tilsier at det ville vært mulig for Pius XII å øve innflytelse over de valg som ble tatt nedover i hierarkiet. Paven valgte imidlertid å fristille de nasjonale kirkeledere i jødespørsmålet. Når lederskapet i kirken ikke gikk foran med et godt eksempel, kan man hevde at det ble gitt signaler til lavere hierarkier i kirken om at kirkens grunnverdi, menneskelig verdighet for alle, kunne suspenderes, eller få lavere prioritet enn kirkens overlevelse som institusjon. Det kan synes som om det ble innført en hensiktsmessighetsmoral, ikke en prinsipiell verdimessig motstand mot nazismen.