Reorganiseringsprosessen av forskningsrådsstrukturen : en studie av omorganiseringsprosessen på det forskningsstrategiske området

Abstract

REORGANISERINGSPROSESSEN AV FORSKNINGSRÅDSSTRUKTUREN. EN STUDIE AV OMORGANISERINGSPROSESSEN PÅ DET FORSKNINGS-STRATEGISKE OMRÅDE.

Temaet for denne oppgaven er den omorganiseringen som ble foretatt på det forskningsstrategiske område i 1993, og som resulterte i opprettelsen av Norges Forskningsråd. Inntil da hadde det eksistert fem store forskningsråd som var rettet inn på ulike sektorer, samt ett allmennvitenskapelig forskningsråd. Som en teoretisk basis har jeg brukt to ulike teoretiske perspektiver: det rasjonelle og det institusjonelle organi sasjonsperspektiv. Det rasjonelle perspektivet har som utgangs punkt at en endring i en organisasjon preges av en mål/middel tenkning. En endring av organisasjonens struktur vil etter dette perspektivet føre til en endring av beslutningsadferden i organisasjonen. I denne forbindelse har lederne et særlig viktig ansvar i det å styre prosessen. Både er det forventet at de politisk/administrative lederene skal ha kontroll på hvem som skal aktiviseres i prosessen, og også hvilke mål og løsnings forslag som der fremkommer. Det institusjonelle perspektivet tillegger andre faktorer enn de rent rasjonelle betydning. Dette perspektivet inneholder flere ulike retninger, og i denne oppgaven er det tatt utgangspunkt i Selznicks teorier. Et viktig aspekt her er at det i organisasjo nene eksisterer uformelle strukturer, utviklet gjennom en institusjonaliseringsprosess. Enhver organisasjon utvikler egne verdier og normer over tid, og disse er med på å styre faktisk adferd. Oppgavens problemstilling er ut fra dette å undersøke om politiske og/eller administrative ledere i sentralforvaltningen har mulighet til å ta i bruk administrative reformer som et styringsverktøy for å oppnå definerte målsetninger. Det er gjennom dette et viktig spørsmål om en organisasjonsstruktur som forskningsrådsstrukturen planmessig kan endres. I den forvaltningsmessige sammenheng er forskningsrådene definert som forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. I all hovedsak er forskningsrådene finansiert fra det offentlige. Det var således etter initiativ fra Regjeringen at en igangsatte en prosess hvor en skulle gjennomgå organiseringen av forsknings rådene. Det ble av Regjeringen dannet en utredningsutvalg som skulle foreta en gjennomgang av forskningsrådsstrukturen, det såkalte Grøholt-utvalget. I hovedsak var det her premissene for det nye forskningsrådet ble lagt, men KUFs endelig behandling av forslaget førte til en noe annerledes intern organisering av rådet. Hovedfunnene etter analysen av deltakelsesaspektet av reorganiseringen er at det er det rasjonelle organisasjons perspektivet som i størst grad var egnet til å forklare denne delen av prosessen. Selve organiseringen av prosessen var stramt styrt, men inkluderte de fleste berørte parter i prosessen. Det kan derfor sies at i deltakelsesprosessen var et visst innslag av forhandlinger, men det fantes få innslag av uformell deltakelse. Når det gjaldt definering av problemer og løsninger i prosessen, er funnene ikke like entydige. Det er imidlertid ett hovedinn trykk at det i stor grad var en prosess som var styrt av den øverste politiske/administrative ledelse. Det var imidlertid under høringsfasen en mobilisering av særinteresser og et forsvar for de eksisterende kulturelle verdinormer som fantes i systemet. Dette påvirket nok resultatet, og den endelige strukturløsning kan således kalles et kompromiss mellom Grøholt utvalgets forslag, og brukernes sterke krav om en mer gjenkjennelig organisasjonsstruktur.