Kvalitetsreformen : en prosesstudie relatert til tidligere reformer innenfor universitets- og høgskolesektoren

Abstract

Da stortingsmeldingen "Gjør din plikt - krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning" (St. Meld. nr. 27 (2000/2001)) ble behandlet av Stortinget våren 2001, ble det satt en foreløpig sluttstrek for en fire år lang reformprosess. Denne studien forsøker å forklare utfallet av denne prosessen. De siste 40 år har utviklingen innenfor universitets- og høgskolesektoren blant annet vært preget av tre store reformer. En best belysning av kvalitetsreformens utfall får man etter min mening ved å relatere den til de to foregående reformprosessene. Tre delproblemstillinger har i så måte stått sentralt. For det første ble det i 2001 vedtatt en endring av gradsstrukturen innenfor høyere utdanning. Et lignende forslag ble fremsatt av Ottosen-utvalget under den første reformperioden, men ble senere avvist i den politiske behandlingen. Studien diskuterer hvorfor en gradsrevisjon var mulig å få til i 2001 men ikke 30 år tidligere. For det andre har visse spenninger stått sentralt i hele perioden. Sentral styring versus lokal frihet og demokratiske versus ledelsesorienterte styringsstrukturer er to tilbakevendende dikotomier. Over tid har løsningene variert betydelig i disse spørsmålene. Studien diskuterer de vedtak kvalitetsreformen gjorde på disse områdene. For det tredje har reformkonseptet New Public Management (NPM) preget mange av de endringer man har sett innenfor offentlig sektor de siste 20 årene. Konseptet består av ulike virkemidler som til dels kan oppfattes som inkonsistente i forhold til hverandre. Studien diskuterer hva slags NPM-elementer som ble vedtatt med kvalitetsreformen, og hvorfor sammensetningen ble som den ble. Kvalitetsreformen var for øvrig den andre reformen innenfor sektoren som har vært preget av NPM. Det diskuteres hvorvidt dette tidsaspektet har hatt betydning for intensiteten i innføringen av konseptet. I besvarelsen er det lagt vekt på å ha en pluralistisk teoritilnærming. I tillegg til varianter av både rasjonelle og institusjonelle perspektiv, anvendes også reform som tradisjon . Denne siste tilnærmingen anser tidligere reformer som sentrale for å forstå nåtidige endringsprosesser. Samtidig argumenteres det for at man innenfor en slik kvalitativ studie bør være forsiktig med å vekte de ulike uavhengige variablenes betydning for reformutfallet. I tillegg til gjennomgang av sekundærlitteratur, offentlige dokumenter og avisartikler, ble det gjennomført 20 dybdeintervju med sentrale aktører og observatører innenfor universitets- og høgskolesektoren.