Er politisk realisme en fruktbar teori i studiet av dagens internasjonale politiske virkelighet? : en vitenskapsteoretisk vurdering

Abstract

Sammendrag

- I denne oppgaven skal det anvendes innsikter fra politisk teori, vitenskapsfilosofi og aktuell internasjonal politikk for å vurdere en klassisk og mye omtalt teori om den internasjonale politiske virkeligheten: politisk realisme. Oppgaven er formulert som et svar på følgende problemstilling: Er politisk realisme en fruktbar teori i studiet av dagens internasjonale politiske virkelighet? - Med korrespondanseteorien om sannhet som erkjennelsesteoretisk rettesnor blir det begrunnet hvilke kjennetegn en god samfunnsvitenskapelig teori bør ha. Begrunnelsen tar utgangspunkt i fire fruktbarhetskriterier foreslått av Arild Underdal (1984): gyldighet, utsagnskraft, generalitet og enkelhet. Gyldighet og utsagnskraft fremstår som langt bedre begrunnet og er derfor betydelig viktigere for fruktbarheten til en teori enn generalitet og enkelhet. I resten av oppgaven blir det vurdert hvordan noen av politisk realismes sentrale antakelser påvirker teoriens fruktbarhet i dagens situasjon. Det blir felt en ufullstendig, men rettferdig fruktbarhetsdom over teorien. - Det var ukomplisert å dokumentere at politisk realismes antakelse om aktørene ikke er gyldig i dagens politiske virkelighet. Jeg forsvarte derfor en marginal justering av teorien som gjorde at teorien gjenvant noe av gyldigheten. Jeg begrunnet justeringen gjennom å vise at stater og det jeg kalte para-statlige aktører kan likne hverandre i de fleste avgjørende henseender, noe som bør bety at de kan innlemmes i samme teori. Jeg viste at al-Qaida kan inkluderes i den justerte versjonen av politisk realisme. Med hensyn til antakelsen om aktørene fremstår den justerte versjonen av politisk realisme som mer gyldig for dagens situasjon. Derved ble teoriens fruktbarhet styrket. - Det mest ødeleggende for utsagnskraften til en teori er teoretisk immunitet. Immun er en teori som ikke lar seg falsifisere, fordi alle tenkelige observasjoner er i pakt med den avledede hypotesen. De fleste hypoteser avledet av politisk realisme er sårbare og kan falsifisere teorien. Dette betyr at politisk realisme kan betraktes som en teori med stor utsagnskraft. Riktignok svekkes teoriens utsagnskraft i tilfeller der rasjonalitetsforutsetningen er sentral og usikkerheten stor. Dette skyldes tre ubestemtheter som kleber til forutsetningen om rasjonalitet. Disse gjør at nøytrale mekanismer som skjønn, dømmekraft og holdning til risiko blir bestemmende for hvilket handlingsalternativ en aktør under usikkerhet velger. Dette er ikke et metodisk problem, men et problem ved teoriens sentrale rasjonalitetsforutsetning. Denne reduserer utsagnskraften noe. - Politisk realisme er både en generell og enkel teori. Generell, fordi den impliserer flere allmenngyldigheter og har ambisjon om å være gyldig for alle stater innenfor samtlige politiske saksområder. Teorien er enkel fordi den har flere trekk som begrenser de forskningsøkonomiske kostnadene som kreves for å anvende teorien.