| dc.description.abstract | KOMMUNESAMMENSLÅINGEN I FREDRIKSTAD-DISTRIKTET - EN POLITISK STYRT PROSESS ELLER KANSKJE SNARERE PROSESS-STYRT POLITIKK?
Innenfor den del av statsvitenskapen som kalles offentlig politikk og administrasjon (herunder organisasjonsteori) kan man i studiet av organisasjoners fremvekst og endring skille mellom (re-) organiseringsprosesser (omstillingsprosesser) og (re-)organiseringseffekter (omstillingseffekter). I førstnevnte tilfelle ser man på deltakelsesmønster (aktiviseringsprosessen) og problem- / 1øsningsoppfatninger (defineringsprosessen) før endring iverksettes. Hensikten er å se i hvilken grad de som ønsker endring får gjennomslag for det. I sistnevnte tilfelle ser man derimot på om intensjonen med endringen også blir resultatet, med henblikk på de samme aspekter, med andre ord om formell endring fører til faktisk endring. Mitt ærend har vært det førstnevnte.
Hovedfagsoppgaven er altså en prosess-studie og belyser teorier om forvaltningsadferd i primært offentlig forvaltning (på såvel sentralt som lokalt nivå). Mitt case er en reorganisering i lokalforvaltningen (på primærkommunenivå), nærmere bestemt kommunesammen-slåingsprosessen i Fredrikstad-distriktet. Jeg har først og fremst basert meg på personlige respondentintervjuer og avisartikler, men offentlige dokumenter, som NOU, er også benyttet. I studien går jeg igjennom de ulike fasene i reorganiseringsprosessen med utgangspunkt i henholdsvis et instrumentelt, et kulturinstitusjonelt og et myteinstitusjonelt perspektiv.
Mine funn er at alle teoriene gir sine bidrag til å belyse prosessen. De instrumentelle trekkene er at ledelsen i Fredrikstad hadde ganske klare mål med sitt initiativ til sammenslåing, som den oppfattet som et viktig middel. Ledelsen i Fredrikstad gikk bevisst inn for å skape en allianse med kommunalministeren. Omegnskommunenes initiativ til en lokal utredning kan sies å være et uttrykk for at de hadde blitt tvunget til å allokere mer tid til sammenslåingstanken, men også et uttrykk for at nærhet til brukeren var like viktig, særlig det siste. Således viser studien klare forhandlingstrekk. Forhandlingstrekkene artet seg ved kollegialitet. Kollegialiteten hemmet hierarkisk styring da ledelsens støttetropper forsvant, men den fremmet slik styring da den kom tilbake. Kollegialiteten i organiseringsfasen fremmet den hierarkiske styring. Prinsippet om at "berørte parter" skal høres kan her sies å ha blitt brukt.
De kulturinstitusjonelle trekkene artet seg ved at ledelsen i Fredrikstad oppfattet distriktet som en naturlig enhet. Således artet sammenslåingen seg for ledelsen som en formell tilpasning til faktisk adferd. Man benyttet uformelle kanaler for å få distriktet med i Buvik-utvalget. Omegnskommunene oppfattet seg som unike og bærere av institusjonelle normer og verdier. Denne oppfatningen kom til syne i folkeavstemningen, som viste massiv motstand mot sammenslåing. Et institusjonelt trekk er det også at det utover i prosessen ble viktigere for motstanderne å benytte uformelle kanaler. Måten man valgte å organisere arbeidet med å realisere stortingsvedtaket på kan tolkes institusjonelt ved at man tok utgangspunkt i motstandens ønsker og behov. Det samme kan sies om valg av organisasjonsmodell i den nye kommunen. Fredrikstad valgte en områdemodell.
De myteinstitusjonelle trekkene kan sies å ha vært kjennetegnet av en nokså stor tro på egne løsninger og en tilsvarende mistro til motpartens løsninger allerede i utgangspunktet. Mange uttalte seg således skråsikkert om hva som var de beste og verste løsningene, uten dokumentasjon. Ideen om sammenslåing kom utenfra, blant annet ved at myndighetene ønsket større regionkommuner. Det kan således argumenteres for forekomst av tvangsmessig isomorfi. Om organiseringsfasen etter stortingsvedtaket kan man si at den utvidede ledelsen brukte myter bevisst som et ledd i hierarkisk styring, ved at man opererte med både et åpent og bredt sammensatt utvalg, Fredrikstad-utvalget (FRU), og med et lukket og smalt sammensatt utvalg, Prosjekt Overordnet Politikk (POP).
I korte trekk understrekes det at institusjonell teori, i sammenligning med instrumentell teori, ikke er intuitivt lett forståelig. Det kan særlig være vanskelig å forklare eksistensen av myter, blant annet fordi de instrumentelle trekkene i denne institusjonelle teorien gir den et instrumentelt preg. | nor |