| dc.description.abstract | FORSØKET PÅ Å INNFØRE EN CO2/ENERGI-AVGIFT BLANT MEDLEMSLANDENE I DEN EUROPEISKE UNION.
Oppgaven omhandler forslaget om å innføre en CO2/energi-avgift for medlemslandene i Den europeiske union. Forslaget ble lagt fram for EUs medlemsland i 1990, men har fremdeles ikke blitt vedtatt. Målsettingen med oppgaven er å forklare utfallet av denne politiske prosessen, dvs. hvorfor avgiften ikke har blitt vedtatt av EUs medlemsland. Et sekundært formål med oppgaven er å vurdere fruktbarheten av ulike teoretiske tilnærminger til studiet av politiske prosesser i EU. Det blir tatt utgangspunkt i medlemsstatenes nasjonale interesser som forklaringsfaktorer. Innenfor studiet av europeisk integrasjon er en slik tilnærming sammenfallende med det som betegnes som en intergovernmental forklaringsmåte, og en intergovernmental tilnærming er således lagt til grunn som det teoretiske utgangspunkt for oppgaven. Aktørene i analysen begrenses til tre av medlemsstatene i EU: Tyskland, Storbritannia og Frankrike. De tre statene har inntatt ulike holdninger overfor forslaget om å innføre en CO2/energi-avgift på EU-nivå. Storbritannia er imot innføring av avgiften, Tyskland støtter innføring av en avgift, mens Frankrike støtter avgiftsforslaget med det forbehold at avgiften begrenses til en ren CO2-avgift (ikke en CO2/energi-avgift). På denne bakgrunn presenteres en modell der den avhengige variabel defineres som statenes holdning til forslaget om å innføre en CO2/energi-avgift pd EU-nivå. Tre uavhengige variabler settes fram som mulige forklaringsfaktorer: betydningen av fossile brensler i landets økonomi, holdning til statlig styring av energisektoren, landets profil i internasjonalt miljøsamarbeid. Modellen danner grunnlag for følgende tre hypoteser: Desto større betydning utnyttelse av fossile brensler har for et land, desto mer negativ vil holdningen til avgiftsforslaget være, høy grad av statlig styring i energisektoren påvirker en stats holdning til avgiften i positiv retning, og land med høyere miljøprofil vil med større sannsynlighet ha en mer positiv holdning til skatte-forslaget enn land med en generelt lav miljøprofil.
Det foretas en empirisk analyse i tråd med ovennevnte modell, og de tre aktørene i analysenen blir sammenlignet. Sett under ett gir de empiriske data høy grad av støtte til hypotesene. Hypotese nummer 1, betydningen av fossile brensler i nasjonal økonomi, blir støttet i alle de tre aktørenes tilfeller. Hypotese nummer 2, statlig styring av energisektoren og hypotese nummer 3, profil i internasjonalt miljøsamarbeid, får støtte i to av tre tilfeller.
Oppgaven påpeker at det finnes en rekke begrensninger ved å bruke intergovernmentalisme som analytisk perspektiv på politiske prosesser i EU. Etter å ha foretatt en analyse basert på intergovernmentalisme-forutsetninger synes det klart at denne analysen gir et svært forenklet bilde av den politiske prosessen, og at en derfor bør supplere med forklaringspersektiver som i større grad fokuserer på institusjoner og prosesser. Den politiske prosessen omkring CO2/energi-avgiften blir derfor forsøkt analysert fra en annen vinkel. Spørsmålet som stilles er hvilken rolle Kommisjonen har spilt i arbeidet med CO2/energi-avgiftsforslaget. Det understrekes at hensikten ikke er å presentere en alternativ forklaringsmodell, men kun å antyde mulige supplerende forklaringsperspektiver. Framgangsmåten som blir brukt kan sies å være et forsøk på å "brette ut" den politiske prosessen for å se hva som vil komme til syne. Metoden er i utgangspunktet empirisk. Det søkes å kartlegge de ulike fasene i beslutningsprosessen for på denne måten å bidra til en forståelse av hvordan arbeidet med å utvikle avgiftsforslaget har foregått i Kommisjonen. Videre blir det forsøkt å si noe om hvilke muligheter Kommisjonen har hatt for å påvirke utfallet av denne saken.
Avslutningsvis blir det hevdet at et perspektiv som tar utgangspunkt i begrepet nasjonale interesser er egnet til å belyse utfallet av denne saken. Et intergovernmentalt perspektiv kan imidlertid sies å inneha en rekke begrensninger, og institusjonelle aspekter ved beslutningsprosessen blir således ikke fanget opp i et slikt perspektiv. Drøftingen av Kommisjonens rolle må sies å utgjøre et supplerende perspektiv snarere enn et konkurrerende i forhold til det intergovernmentale. På grunn av CO2/energi-avgiftens kontroversielle karakter har dette vært en "vanskelig sak" for Kommisjonen. For det første er miljø/klimaområdet et nytt område for EU -samarbeid, for det andre berører CO2- og energi-problematikken sensitive nasjonale interesser hos medlemslandene. | nor |