Fra marked til politikk : en case-studie av norske myndigheters gassavsetningsstrategi i perioden 1980-1986

Abstract

FRA MARKED TIL POLITIKK. EN CASE-STUDIE AV NORSKE MYNDIGHETERS GASSAVSETNINGSSTRATGI I PERIODEN 1980-86.

I perioden 1980 til 1986 fant det sted en dramatisk omlegging i norsk gasseksportpolitikk. I 1980 ble norsk gass solgt på grunnlag av en kommersiell avsetningsstrategi uten noen form for politisk intervensjon. Seks år senere ble det største norske gassalg noen sinne, først realisert etter omfattende politiske forhandlinger som avslutningsvis ble ledet direkte fra Statsministerens kontor. Formålet med denne oppgaven er derfor å analysere hvorfor og hvordan myndighetene endret avsetningstrategi i denne perioden. Det teoretiske utgangspunkt for analysen er J. P. Schumpeters teori om det kreative sammenbrudd, hvor fokus er rettet mot krisers betydning for endring av avsetningsstrategi. Denne teorien betinger imidlertid at myndighetenes beslutningsadferd kan karakteriseres som begrenset rasjonell. Derfor anvendes også et rasjonelt og et anarkisk perspektiv som analytiske kategorier for å typologisere myndighetens beslutningsadferd. Det empiriske grunnlaget er de tre forhandlingene knyttet til salg av gass fra Statfjord-, Sleipner-, og Trollfeltet, som hver for seg representerer ulike faser i denne endringsprosessen. Oppgaven er organisert som en case studie med utgangspunkt i en kvalitativ metodisk innfallsvinkel både mht. datainnsamling og analyseteknikk. Når det gjelder datagrunnlaget bygger jeg på skriftlige primær- og sekundærkilder. Selve analyseteknikken vil hovedsakelig baseres på pattern matching. Anlysen gjennomføres i to trinn: * Innledningsvis typologiseres myndighetenes strategiutforming med utgangspunkt i et rasjonelt og et anarkisk perspektiv for å verifisere det teoretiske grunnlaget for bruk av Schumpeters teori. Jeg argumenterer her for at myndighetenes strategi i første rekke kan karakteriseres som rasjonell, dvs. med unntak av siste del av Sleipner-forhandlingene som fikk et klart anarkisk preg. Forutsetningene for å bruke Schumpeters teori synes mao. å være oppfylt. * I siste del av analysen argumenteres det for at skiftet i avsetnings strategi, kan forstås som et resultat av en økonomisk og politisk krise som oppsto i forbindelse med de mislykkede Sleipner-forhandlingene. Avsetningspolitikken fremstår som et produkt utformet i spenningsfeltet mellom økonomiske og politiske avveielser. Imidlertid bar myndighetens adferd innledningsvis preg av en betydelig inkrementalisme. Denne bidro til at de ikke evnet å tilpasse avsetningsstrategien til de endringer som omgivels ene fordret. Det resulterte i at det oppsto en krise som tvang frem radikale endringer mht. myndighetens strategivalg. I første omgang mislykkes den økonomiske omleggingen, men erfaringene fra Sleipner bidro til å bevisstgjøre myndighetene samtidig som grunnlaget ble lagt for en ny politisert strategi. Denne ble implementert i forbindelse med Trollforhandlingene. Sleipner forhandlingene utløste også en politisk transformasjonsprosess, som resultere i en politisk omorganisering av gassavsetningen gjennom opprettelsen av GFU. Det var nettopp denne kombinasjonen av økonomiske og politiske reformer som la grunnlaget for dagens avsetningspolitikk.