”For folk flest” : Fremskrittspartiets helse- og sosialpolitikk sett i lys av Petrociks sakseierskapsteori

Abstract

FrP ser ut til å ha bygd opp sin troverdighet i helse- og sosialpolitikken og økt sin velgertilslutning på grunn av dette, men dette må være fordi partiet viser en positiv holdning til velferdsstaten. Dette står i kontrast til bakgrunnen for at partiet ble dannet, og i motsetning til at partiet definerer seg selv som liberalistisk.

Oppgavens problemstilling er tredelt. For det første om sympati med FrP i større grad enn før er knyttet til velferdsvennlige holdninger. For det andre om FrPs faktiske standpunkter i helse- og sosialpolitikken har endret seg i en mer velferdsvennlig retning i løpet av den tiden partiet har vært kontinuerlig representert på Stortinget (siden 1981). For det tredje om FrP har endret profileringen av sin helse- og sosialpolitikk i en mer velferdsvennlig retning i løpet av dette tidsrommet.

Problemstillingen er forsøkt besvart i lys av John Petrociks sakseierskapsteori, som postulerer at kandidater/partier vinner valg ved å fremheve stridsspørsmål der de har høy troverdighet hos velgerne. Denne troverdigheten kalles sakseierskap, og er et produkt av kandidaten/partiets plassering i en historisk konfliktstruktur og kandidaten/partiets rykte som problemløser i den aktuelle saken. Teorien er basert på tidligere tankegods, blant annet Budge og Farlies salience-teori og Rabinowitz og MacDonalds retningsteori. Teorien er brukt på fire typer datamateriale. Valgundersøkelsene (velgernes holdninger) FrPs partiprogram/manifestodata og forslag til statsbudsjett (faktiske standpunkter), samt A-tekst (medieomtale).

Analysen av velgerdataene bekrefter at støtte til FrP i større grad enn før knyttes til velferdsvennlige holdninger. Dette gjelder blant annet vurdering av FrPs politikk mht. eldreomsorg, FrP-velgernes prioritering av helse- og sosialspørsmål og FrP-velgernes holdning til stat og marked.

Den kvalitative og kvantitative innholdsanalysen av partiprogrammene og forslagene til statsbudsjett viser at FrP ikke har forandret seg særlig mye i de ”tunge” helse- og sosialspørsmålene: Helse, eldreomsorg og trygder. Partiprogrammet har imidlertid endret seg velferdsvennlig retning i synet på sosialhjelp, arbeidsledighetstrygd, sykelønn og andre ytelser til mennesker som er blitt beskyldt for å mangle gode grunner til å motta hjelp. I 1997 og 2001 skjedde det dessuten en markant økning i omfanget av velferdsvennlige programformuleringer.

En tilsvarende utvikling kan spores i FrPs forslag til statsbudsjett. Totalt sett er budsjettforslagene ikke blitt mer ekspansive med tiden, og bevilgningsforslagene vedrørende de ”tunge” velferdsordningene er nokså like i dag som på begynnelsen av 1980-tallet. På detaljnivå ser vi imidlertid en del andre utviklingstrekk. Blant annet har partiet stort sett lagt vekk den partikularistiske profilen knyttet til kutt i for eksempel bostøtte og sykelønn.

Analysen av medieomtalen gir et betinget ja-svar på oppgavens tredje problemstilling. Frekvensanalyser av tekster fra artikkeldatabasen A-tekst tyder ikke på at FrP har vektlagt helse- og sosialspørsmål sterkere i valgkampen ved de siste valgene enn ved de første. Tallene viser imidlertid at sammensetningen av omtalen knyttet til helse- og sosialspørsmål har endret seg. Trygdespørsmål har blitt mye mindre viktig siden 1980-tallet, og sosialhjelp nesten blitt et ikke-tema. Analysen av meningsinnholdet i medieomtalen viser at FrP-politikere i 19889 og 1993 i betydelig utstrekning kom med velferdskritiske utsagn, mens dette knapt skjedde i 1997 og 2001.

Konklusjonen er at FrP har endret seg noe, spesielt under valgkampen, men i svært liten grad når det gjelder områder der partiet i dag nyter stor tillit: Helsepolitikk og eldreomsorg. Derfor omtaler oppgaven avslutningsvis noen alternative forklaringer på hvorfor FrP har bygd opp sitt sakseierskap i helse- og sosialpolitikken. Den ene mulige forklaringen er en velferdsstatssjåvinistisk retorikk – tendensen til å skape en konflikt mellom innvandring/u-hjelp og bevilgninger til syke og pleietrengende. Den andre mulige forklaringen er FrPs avvikende syn på bruk av oljeinntekter når det gjelder å løse velferdsstatens problemer.