| dc.description.abstract | Sammendrag.
Tema i denne hovedoppgaven er interesseorganisasjonen Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). Denne organisasjonen ble dannet i Haugesund 4. oktober 1987, samme år som det fant sted en eksplosiv vekst i antallet asylsøkere til Norge. FMI ble fra fødselen av omtalt i negative vendinger av store deler av den norske pressen. Sentrale politikere tok avstand fra organisasjonen, og FMIs møter ble møtt av demonstrasjoner, iscenesatt av organiserte antirasister. Skjellsordene haglet over FMI, og de ble omtalt som bl.a. rasister, nazister, fremmedhatere og høyreekstremister i pressen. FMI selv tilbakeviste dette, og mente at det måtte være mulig å kritisere den norske innvandringspolitikken uten å bli stemplet som rasister og nazister.
Hovedoppgaven søker å undersøke hvorvidt disse negative karakteristikkene var treffende beskrivelser av organisasjonens politiske linje. Oppgaven undersøker også i hvor stor grad organisasjonen fikk gi uttrykk for meningene sine i offentlige fora. FMI påsto at deres ytringsfrihet bevisst ble forsøkt kneblet ved at møter og tilstelninger i deres regi ble sabotert av organiserte demonstranter og at flere aviser konsekvent sendte leserinnlegg i retur. Antirasister derimot, påsto at media ukritisk trykket alt FMI kom med; jo villere jo bedre.
Hovedoppgaven har to problemstillinger, begge formulert som spørsmål:
1) I hvilken grad kan Folkebevegelsen mot innvandring karakteriseres som en rasistisk, høyreekstrem eller xenofobisk organisasjon i perioden 1987-1991?
2) I hvilken grad fikk Folkebevegelsen mot innvandring muligheten til å gi uttrykk for sine synspunkter via etablerte kanaler for meningsutveksling på lik linje med andre aktører i innvandringsdebatten i samme periode?
Bakgrunnen for at jeg har valgt å begrense meg til å se på perioden 1987-1991 er at det er i dette tidsrommet at FMI var en aktiv aktør i innvandringsdebatten. I 1991 brøt organisasjonens første formann, den tidligere lokalpolitikeren Arne J. Myrdal fra Øyestad, sitt samarbeid med organisasjonen. Myrdal var utvilsomt den mest profilerte FMI-aktivisten, men var en omstridt person innad i organisasjonen. Etter interne stridigheter dannet han våren 1991 Norge mot innvandring (NMI). I de neste to-tre årene fortsatte Myrdal å komme med utspill som ble slått opp i media, mens FMI mer eller mindre forsvant fullstendig fra innvandringsdebatten. Organisasjonen eksisterer fortsatt, men aktiviteten er på et svært lavt nivå.
De sentrale begrepene i problemstillingene blir drøftet med utgangspunkt i ulike samfunnsvitenskaplige teoribidrag. Jeg ser særlig på begrepene rasisme, høyreekstremisme og xenofobi. Forskere opererer til dels med svært ulike oppfatninger og definisjoner av disse begrepene. Noe av bakgrunnen for dette er at begrepene er verdiorienterte, og bruken av dem setter i sving sterke moralske og politiske vurderinger. Kritiske røster innen det akademiske miljøet både nasjonalt og internasjonalt har dessuten kritisert forskningen rundt disse fenomenene for bl.a. å være spekulative og normative.
I arbeidet med de to problemstillingene benytter jeg meg av forskjellige metodiske tilnærminger og ulike typer kildemateriell. I arbeidet med den første problemstillingen benytter jeg meg av skriftlige kilder utarbeidet av FMI for å avgjøre i hvor stor grad organisasjonen kan karakteriseres som en rasistisk, høyreekstrem eller xenofobisk organisasjon i perioden 1987 1991. Når det gjelder den andre problemstillingen, undersøker jeg i hvilken grad FMI fikk muligheten til å gi uttrykk for sine politiske synspunkter i debattprogrammer på NRK sammenlignet med tre andre utvalgte interesseorganisasjoner i innvandringsdebatten. Jeg sammenligner FMI med de tre interesseorganisasjonene SOS rasisme, Antirasistisk senter og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Disse tre organisasjonene sto på den motsatte siden av FMI i innvandringsdebatten.
Jeg foretar en tekstanalyse av FMIs vedtekter, og drøfter i hvilken grad man med utgangspunkt i de utvalgte definisjonene kan karakterisere FMI som en rasistisk, høyreekstrem eller xenofobisk organisasjon. Drøftingen av vedtektene viser at FMI kan karakteriseres som en nyrasistisk og xenofobisk organisasjon. Vedtektene gir derimot ikke dekning for å karakterisere FMI som en høyreekstrem organisasjon eller en organisasjon som var rasistisk i tradisjonell forstand.
Jeg undersøker også i hvilken grad FMI fikk muligheten til å gi uttrykk for sine synspunkter via etablerte kanaler for meningsutveksling sammenlignet med andre aktører i innvandringsdebatten. Funnet er at representanter fra de fire interesseorganisasjonene deltok i til sammen 42 % av debattprogrammene på NRK. Antirasistisk senter var representert i tre av debattene, NOAS deltok i to debatter, FMI deltok i én debatt, mens SOS rasisme ikke var representert i noen av debattene. Selv om FMI deltok i flere programmer enn SOS rasisme, var både Antirasistisk senter og NOAS representert i flere programmer. Sammenlignet med de andre tre organisasjonene, var FMI noe underrepresentert i utvalget. Konklusjonen er at i følge de kildene jeg har undersøkt, fikk FMI muligheten til å gi uttrykk for sine synspunkter i noe mindre grad enn andre aktører i innvandringsdebatten i samme periode. | nor |