| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne oppgaven var nysgjerrighet omkring velferdsstatens overlevelse tross spådommer om dens undergang. Velferdsstaten har overlevd i en periode der den europeiske integrasjonsprosessen har hatt overraskende stor fremgang. Mitt spørsmål i denne forbindelse er hva sammenhengen er mellom den europeiske integrasjonsprosessens betydelige fremgang og velferdssamfunnets utvikling i perioden 1983-2001. Landene som inngår i analysen er Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Irland, Østerrike, Nederland, Belgia, Sveits, Italia, Spania, Portugal, Hellas, Norge, Danmark, Sverige, Island og Finland.
Det teoretiske utgangspunktet for denne oppgaven er hentet fra fire retninger innen faglitteraturen og de ulike argumentene kan formuleres som fire påstander eller teser. Uavhengighetstesen bygger på at den europeiske integrasjonsprosessen og velferdsstatens overlevelse ikke har noe med hverandre å gjøre. Utarmingstesen venter seg at velferdssamfunnet vil over tid undergraves av markedskreftene og den europeiske integrasjonen. Konsolideringstesen tar utgangspunkt i at markedskreftene vil synliggjøre velferdsstatens nødvendighet, og dermed sørge for at velferdssamfunnet beholdes og utbygges. Til slutt er tesen om regimespesifikk avhengighet opptatt av om markedskreftene vil få ulike konsekvenser for velferdssamfunnet i forskjellige velferdsregimer. Denne tesen bygger på Esping-Andersens klassifikasjon av den liberale-, den kontinentale- , og den universelle velferdsmodellen.
Velferdssamfunnets utvikling måles via skatteinntekter, og den europeiske integrasjonsprosessens fremgang måles som grad av økonomisk åpenhet. Gjennom korrelasjonsanalyser og Pearsons r kan vi finne sammenhengen mellom skatteinntekter og økonomisk åpenhet. Disse analysene gir verken uavhengighetstesen, utarmingstesen eller konsolideringstesen empirisk belegg. Det får derimot tesen om regimespesifikk avhengighet. Dette betyr at forskjellige velferdsinstitusjoner reagerer ulikt på det åpne markedet og at de forskjellige institusjonene har ulik grad av institusjonell robusthet i seg. Det kan virke som om de kontinentale landenes velferdsinstitusjoner, i motsetning til i Norden, ikke er laget med tanke på å fungere i et åpent marked. Utviklingen i denne gruppen preges av stabilitet fra år til år, noe som kan vitne om tregere og mindre tilpasningsdyktige institusjoner. Sammenhengen mellom økonomisk åpenhet og skatteinntekter i landene i den universelle modellen er derimot preget av ustabilitet gjennom perioden. De nordiske landene har lange tradisjoner med åpen økonomi og det er derfor tydelig at også velferdsinstitusjonene er tilpasset et slikt miljø. | nor |