| dc.description.abstract | FRA UTVIKLINGSLAND TIL INDUSTRILAND - EKSEMPLET KOREA.
Et av de meget få utviklingsland som har tatt spranget over i industrilandenes rekker er Sør-Korea. Tema for denne oppgaven er nettopp den formidable og raske økonomiske veksten som har funnet sted i Sør-Korea fra begynnelsen av 1960-tallet, og betingelsene for denne.
Koreas økonomiske vekst er forklart ut i fra en rekke faglige vinklinger, økonomiske, politiske, institusjonelle, organisasjonsteoretiske og kulturelle, og en rekke teoretiske, de mest sentrale er neo-klassisisme, avhengighetsteori og utviklingsstatsteori (statist theory). Disse spriker dessuten innbyrdes. Dette er naturlig. De prosesser som studeres, er svært komplekse. Komplekse prosesser åpner opp for et brysomt tolkningsmangfold. I det tverrfaglige emneområdet internasjonal politisk økonomi oppstår likeledes tendensen til at en økonom utelukkende vil forklare ut i fra økonomiske modeller, statsviteren ut i fra politiske variable, etnografen ut i fra kulturelle osv. Det er ingen overdrivelse å hevde at dette har vært et stort og vedvarende problem i debatten om dragenes økonomiske utvikling. Dette er en fare jeg har forsøkt å unngå ved å anlegge et bredere perspektiv.
Vi har sett at en særegen kulturell kontekst langt på vei har fungert som et aktivum for å gjennomføre den sosiale og økonomiske revolusjon i Korea. En sentralistisk kulturell konfuciansk tradisjon som fokuserte utdanning, lydighet, hierarki og harmoni gjennom felles anstrengelse, gjorde det lettere for næringsdrivende å lede sine arbeidere mot institusjonelle mål, men viktigere, gjorde det lettere for myndighetene å styre de private entreprenører mot politisk definerte mål. En sterk understrøm av konfucianske verdier gjennomsyret alle koreanske institusjoner på ulike nivå, og skapte klare føringer på adferden til sentrale aktører i alle områder av samfunnslivet.
Oppgaven viser også at en særegen politisk kontekst, kjennetegnet av et konstant legitimitetsunderskudd hos suksessive autokratiske regimer, forankret i manglende demokratisk utvikling, førte til at myndighetene raskt utviklet en hypersensitivitet ovenfor befolkningens materielle behov. Evnen til å levere et økonomisk mirakel ble synonymt med politisk overlevelse. I denne prosessen blir president Parks personlige engasjement svært viktig.
Vi så videre at den koreanske stats pro-aktive rolle i utviklingsdramaet gjennomsyret all økonomisk politikk, både utvikling og implimentering av de store strategiske veivalg, og institusjonalisering av valgte utviklingsstrategier, og konkret politikk ovenfor andre aktører.
De overordnede utviklingsstrategier som ble utviklet var uvanlig konsistente og langsiktige, men samtidig tilstrekkelig fleksible til stadig å kunne tilpasses endrede rammebetingelser. Alle de tre overordnede utviklingsstrategier som ble fulgt var gode funksjonelle tilsvar på de økonomiske utfordringer Korea stod ovenfor på det tidspunktet de ble lansert. Den eksporteledede utviklingsstrategi (ELG 1) fokuserte eksport av arbeidsintensive industriprodukter hvor Korea den gang hadde et naturlig komparativt fortrinn pga. et lavt lønnsnivå, mange arbeidsledige og få naturressurser. Eksportfokuseringen skapte et indirekte effektivitetskrav gjennom eksponering til internasjonal konkurranse og derigjennom krav til en mest mulig effektv og optimalisert ressursbruk, større overføring av teknologi og markedsinformasjon, og et økt potensial for stordriftsskala. Parallelt med eksportfokuseringen førte imidlertid myndighetene en svært aktiv promotering av strategisk import-subsidierende og "lenkende" industri. Denne dualistiske fokuseringen av et samtidig fokus på både eksport og utvikling av strategiske nøkkelindustrier fortsatte under den utvidede eksportrettede industrialiseringsfasen (ELG 2), men ble betydelig intensivert, særlig med hensyn til utvikling av strategisk industri. Slik industri ble heretter aktivt promotert gjennom et helt batteri av ulike og samtidige støtteordninger. Begge overordnede utviklingsstrategier førte til en betydelig økonomisk og industriell oppgradering av den koreanske økonomi. Fra begynnelsen av 1980 -tallet innledes imidlertid en ny fase, et veiskille i koreansk økonomisk politikk, gjennom lanseringen av den økonomiske stabiliserings- og liberaliseringsstrategien. Perioden innledes med en kontraktiv makroøkonomisk politikk som retter opp de største skjevheter og imbalanser ved en da overopphetet økonomi, og som bedre tar høyde for endringer i nasjonale og internasjonale rammebetingelser. Denne politkken fungerer raskt, og fokus blir fra nå rettet mot en gradvis liberalisering.
Når det er mulig for myndighetene å føre en slik langsiktig enhetlig strategi, skyldes dette ikke i ubetydelig grad den historisk viktige rolle som bade Japan og USA skulle spille. Begge aktører gir viktige bidrag til moderniseringen av koreansk økonomi. Betydningen av begge var massiv gjennom, direkte bistand og assistanse, gjennom å fungere som modeller for utvikling, og mer indirekte ved å muliggjøre materialiseringen av myndighetenes pro-aktive rolle til konkret politkk, inklusive effektueringen av en gunstig politikk ovenfor både private entreprenører og transnasjonale selskaper.
Oppgaven har også fokusert betydningen av et monolittisk og veldesignet økonomisk byråkrati, preget av både evne og vilje til utvikling. Et institusjonelt potensiale som knapt har sett sin like blant tidligere utviklingsstater. Betydningen av utdanning og FoU er også belyst, og hevdes begge å ha gitt et viktig bidrag til den økonomiske utviklingen som fant sted.
Vi har også sett at statens konkrete politikk ovenfor de viktige aktørene som chaeboler og transnasjonale selskap, var viktig for den suksessive vekst. Denne konkrete politikken ble nærmest diktert av statens overordnede utviklingsstrategier og politikk for promotering av strategisk industri. Ingen andre aktører har fått forstyrre myndighetenes ambisiøse utviklingsplaner, hverken nasjonal eller internasjonal kapital. Det er i denne viktige simultane pådriver- og kontrollrolle at, omfanget av og intensiteten i, statens pro-aktive engasjement kan anes, en rolle jeg mener var helt avgjørende for Koreas økonomiske suksess. | nor |