| dc.description.abstract | I denne oppgaven vil jeg forsøke å få svar på hvilke aktører og hvilke faktorer som spiller, eller har spilt, en rolle når det gjelder å utforme et lovverk for eierskap i medier, opprette et tilsyn, føre tilsyn med eierskap, og avvikle det samme tilsynet. Oppgaven vil med andre ord forsøke å beskrive og analysere Eierskapstilsynets vekst og fall . Jeg vil videre undersøke om det er en sammenheng mellom omstendighetene for dets opprettelse, dets virkemåte og dets nedleggelse. Det vil jeg gjøre i lys av tre organisasjonsteoretiske perspektiver. For å kunne angripe denne studien mer konkret, har jeg utledet følgende tre problemstillinger:
(1) Hvorfor og hvordan ble Eierskapstilsynet opprettet?
Fokuset i denne delen av oppgaven vil være på hva som ledet frem til at politikerne besluttet å opprette et Eierskapstilsyn, og hvordan selve opprettelsesprosessen har foregått. Her vil jeg forsøke å besvare hvem som tok initiativet til loven, og hvorfor. Deretter vil jeg forsøke å klarlegge hvordan lovprosessen ble organisert og styrt av Kulturdepartementet. Og jeg vil forsøke å få svar på hvordan defineringen av reguleringspolitikken ble bestemt, og hva som til slutt ble resultatet av opprettelsesprosessen. Det ventes videre at grunnlaget som ble lagt ved opprettelsen: spesifikke lovbestemmelser, den konkrete organiseringen av tilsynet og forventningene til tilsynet, vil påvirke hva som kjennetegner Eierskapstilsynets tilsynsrolle, og leder dermed videre til neste underproblemstilling.
(2) Hvilken rolle har tilsynet hatt?
Her vil jeg følge opp grunnlaget som ble lagt i opprettelsesprosessen til tilsynet, og stille spørsmålet: Hvilken tilsynsrolle har Eierskapstilsynet hatt, basert på lovverket tilsynet skulle forvalte, organiseringen, og de formelle forventningene til tilsynet. I denne delen av studien skal jeg beskrive og analysere tilsynets organisasjonsstil og reguleringspraksis. Fulgte tilsynet loven helt etter forventningene, eller tolket det lovteksten annerledes enn forventet? I hvilken grad spilte tilsynets egne uformelle normer, kultur og tradisjoner en rolle for hvordan de utførte sin rolle? Eller var det kanskje slik at tilsynet i stor grad lot rollen reflektere det som er legitimt, eller anses for å være passende i dets omgivelser? Og sist, men ikke minst: Er det tilsynets virkemåte som har ført til at det til slutt ble lagt ned, kun syv år etter dets opprettelse? Undersøkelsen av dette leder videre til neste del av oppgaven, som berører prosessen som førte til at tilsynet ble inkorporert i Medietilsynet, og i den forstand avviklet.
(3) Hvordan og hvorfor ble Eierskapstilsynet innlemmet i Medietilsynet?
Utgangspunktet før denne prosessen var at Eierskapstilsynet skulle inkorporeres i Konkurransetilsynet. Men da Victor D. Norman presenterte tilsynsmeldingen (St.meld. nr. 17 (2002-2003)), var det klart at tilsynet i stedet skulle innlemmes i Medietilsynet. Fokuset for denne delen av studien vil derfor være på hva som kjennetegner prosessen frem til beslutningen om sammenslåingen til Medietilsynet. Opprettelsen av Medietilsynet var en del av en større tilsynsreform. Derfor er det interessant å spørre seg hvilken oppmerksomhet mediepolitikken fikk under behandlingen av hele reformen. Andre sentrale spørsmål blir videre: Hvilke aktører var sentrale i prosessen? Hvordan ble deltakelsen bestemt, hvem fikk gjennomslag i beslutningsprosessen, og hvilken type argumentasjon ble brukt i forhold til sammenslåingen?
Formålet med denne oppgaven er å prøve å finne ut hva eller hvem som bestemmer og har innflytelse på det området av mediepolitikken som omfatter eierskapsregulering av medievirksomheter. Studien vil dermed følge Eierskapstilsynet fra opprettelse til nedleggelse. Først vil jeg derfor gi en fortolkning av prosessen frem til etableringen av Eierskapstilsynet. Videre vil jeg vurdere effekten av tilsynets organisasjon på dets tilsynsrolle. Til slutt vil jeg gi en fortolkning av prosessen frem til beslutningen om avviklingen av Eierskapstilsynet (innlemmelsen i Medietilsynet).
Jeg vil i hovedsak konsentrere meg om den første og den andre problemstillingen. Den tredje problemstillingen vil bli mindre vektlagt først og fremst fordi de to første prosessene er mest interessante for å forstå hvorfor tilsynet ble opprettet og hvorfor det ble avviklet. Den tredje analysen er interessant blant annet med tanke på hvorfor Eierskapstilsynet plutselig ikke lenger skulle innlemmes i Konkurransetilsynet, men i Medietilsynet. | nor |