| dc.description.abstract | STATSBORGERSKAP - MEDLEMSSKAP I STAT ELLER NASJON?
Temaet for denne hovedoppgaven er statsborgerskap i vesteuropeiske stater. Problemstillingen er hvorvidt vesteuropeiske stater betrakter statsborgerskap som medlemskap i en stat (et politisk medlemskap) eller en nasjon (et kulturelt betinget medlemskap).
Dette skal studeres ved å ta utgangspunkt i statsborgerskapslovgivningen i Storbritannia, Frankrike og Tyskland, som studien avgrenses til geografisk. De tre statene har revidert statsborgerskapslovene de siste årene, Stor britannia i 1981, Frankrike i 1993 og Tyskland i 1990.
Studien har to siktepunkt: For det første å gi svar på om statene betrakter statsborgerskap som medlemskap i stat eller nasjon. For det andre antas det at endringer i statsborgerskapslovgivningen er svar på utfordringer stater står overfor. Studien skal derfor også handle om hvilke utfordringer Storbritannia, Frankrike og Tyrskland står overfor som er av betydning for statsborgerskapet - og hvordan de responderer på disse via statsborgerskaps lovgivningen. På det grunnlaget kan man oppspore og sammenligne endringer og tendenser over tid. Det er av spesiell interesse å undersøke om nye tendenser har vært fremtredende i de nye statsborgerskapslovene og debattene som har fulgt lovgivningsprosessene.
For å kunne trekke interessante og fyldige konklusjoner om betydningen av endringene i statsborgerskapslovgivningen og hvor vitalt det er om statene betrakter statsborgerskap som medlemskap i henholdsvis stat eller nasjon, er det nødvendig å undersøke hva slags statsborgerskapstradisjon og -definisjon statene har hatt.
En slik undersøkelse krever historisk analyse av statsborgerskapet og den politiske tenkningen om statsborgerskapsbegrepet i de tre statene - en slags statsborgerskapets "geneaologi" (avstamning). Dette koples til stats- og nasjonsbyggingsprosessen i de tre statene, ved bruk av Rokkan & Urwins modell om monosefaliske og polysefaliske stater (Rokkan & Urwin 1983). Dette legger så grunnlaget for statenes dybdestruktur, dvs. hvordan begreper som "stat", "nasjon" og "medlemskap" defineres og brukes. I tillegg konstrueres det flere idealtyper for statsborgerskap, hhv. den republikanske, liberale, kommunitaristiske og multikulturelle. De foreskriver hvorvidt statsborgerskap skal betraktes som medlemskap i stat eller nasjon og hvilke prinsipper for tildeling av statsborgerskap og naturalisering som skal brukes.
Ut fra det teoretiske rammeverket kan man studere statsborgerskapet i de respektive statene, se hvordan statene tradisjonelt har "representert" tre ulike idealtyper i tenkningen og bruken av statsborgerskap - og studere de nye statsborgerskapslovene i lys av dette. Dermed kan utviklingen begrepsfestes, det er mulig å fremme dypere forståelse for prosessene som ligger til grunn for endringene, og forstå hvorfor statsborgerskaps lovgivningen er blitt som den er.
På grunnlag av denne historisk-komparative undersøkelsen viser det seg at immigrasjon er fremtredende årsak til at stater reviderer statsborgerskaps lovgivningen. Høy og økende immigrasjon og stadig større andel immigranter i de vesteuropeiske statene har ført til at Storbritannia, Frankrike og Tyskland har revidert statsborgerskapslovene. Britisk og fransk statsborger skapslovgivning er blitt vesentlig strammet inn og mer nasjonalt rettet, mens den tyske er blitt noe mer liberalisert, men baseres fortsatt på tilhørig het til den tyske nasjonen. Hovedkonklusjonen er derfor at Storbritannia, Frankrike og Tyskland betrakter statsborgerskap først og fremst som medlemskap i nasjonen, og at medlemskap i staten dermed forutsetter nasjonal tilhørighet. | nor |