Abstract
DEMOGRAFI OG POLICY-PROSESSER: EFFEKTER AV NASJONALITET PÅ TJENESTEMANNSADFERD I EUROPAKOMMISJONEN. EN EKSPLORATIV STUDIE.
Flere studier av norsk sentraladministrasjon har vist at geografisk bakgrunn ikke har noen signifikant effekt på offentlige tjenestemenns beslutningsadferd. Det man imidlertid kan spørre seg om er hvorvidt den internasjonale parallellen til geografisk bakgrunn, nasjonalitet, har effekt på tjenestemannsadferd i internasjonale administrasjoner. Bakgrunnen for dette spørsmålet er en antagelse om at nasjonalitet representerer en mye sterkere tilhørighet enn andre sammenlignbare demografiske variabler. Et forhold som gir ytterligere næring til en slik "spekulasjon" er knyttet til det uavklarte forholdet som eksisterer mellom intergovernmentalisme og overnasjonalitet. Vil et slikt uavklart forhold i EU bidra til å vedlikeholde nasjonale lojaliteter, og på det viset påvirke eurokratenes adferd på måter som ikke er i tråd med den "ånd" som forutsettes å prege deres arbeid - en "esprit europeen"?
Oppgaven tok sitt faglige utgangspunkt i en instrumentell virkemiddelmodell (Egeberg 1989), og dennes ny-institusjonelle teoribasis (Lægreid & Olsen 1978, March & Olsen 1984, March & Olsen 1987, Olsen 1988).
Det første som ble gjort var å operasjonalisere begrepet 'beslutningsadferd'. Jeg valgte å se på tre adferdstyper, henholdsvis 'policy-valg' (primæreffekter), 'nettverk' (sekundæreffekter) og 'administrativ stil' (tertiæreffekter). Deretter presiserte jeg hvilke aspekter ved nasjonalitet som mobiliseres i tilknytning til hver av de tre adferdstypene. På bakgrunn av en del teoretiske ressonementer knyttet til bl.a. begrepet om 'mental programmering' (Hofstede 1991, 1995) kom jeg frem til en tredeling. Mental programmering kan sees på som summen av de institusjonelle tilhørigheter, normative parametre etc. som er felles for den enkelte kultur (i denne oppgaven blir kultur sett som felles innen nasjonalstatens grenser). Denne tredelingen førte til at jeg knyttet mobiliseringen av et bevisst aspekt til 'policy-valg', mobiliseringen av et delvist bevisst, delvist ubevisst aspekt til 'nettverk', og mobiliseringen av et ubevisst aspekt til 'administrativ stil'.
Deretter ble så oppgavens hovedantagelse presentert. Denne tilsa at jeg forventer et mindre innslag av primæreffekter enn av sekundær- og tertiæreffekter. Årsaken til dette ble antatt å være at det er vanskeligere å modifisere sekundær- og tertiæreffekter av nasjonalitet da disse for det første er knyttet til dypere psykologiske mekanismer (det ubevisste aspektet ved nasjonalitet - begrepsfestet som 'mental programmering), og for det andre er mindre viktig å modifisere da denne type adferd er knyttet til policy-prosessen på en indirekte måte. Primæreffekter er derimot lettere å kontrollere fordi disse er knyttet til det bevisste aspektet av nasjonalitet, samtidig som det også er viktigere for Kommisjonen å modifisere denne type effekter - knyttet så direkte til policy-valg.
På bakgrunn av denne problemstillingen ble 35 norske tjenestemenn brukt som informanter angående en del trekk ved Kommisjonens organisasjon og virkemåte. Alle informantene hadde vært utstasjonert i Kommisjonen mellom 3 og 6 måneder.
Kort oppsummert var funnene i tråd med forventningene. Tjenestemannsadferd knyttet til det bevisste aspektet, og direkte til policy-prosessen, (primæreffekter) er både lettere og viktigere å modifisere. Sekundær- og tertiæreffekter er både vanskeligere og mindre viktig å modifisere.