| dc.description.abstract | LOBBYING I EU - STRATEGIER OG PÅVIRKNINGSMULIGHETER I ET "ÅPENT" SYSTEM.
Brussel baserte organisasjoners rolle i beslutningsprosessen om forslag til CO2/energi skatt på EU-nivå.
Oppgaven fokuserer på hvilken rolle Brussel baserte organisasjoner fra industrien og miljøbevegelsen har spilt i beslutningsprosessen om Kommisjonens forslag til å innføre en CO2/energi skatt på EU-nivå, som et av virkemidlene for å nå det såkalte stabiliseringsmålet (stabilisering av CO2-utslippene på l990-nivå innen år 2000). Det er altså lobbyvirksomhet rettet mot fellesskapsinstitusjonene som er gjenstand for undersøkelse i denne oppgaven. Den generelle problemstillling for oppgaven er: Hvilke ulikheter og likheter eksisterer mellom de to organisasjonsgruppene, og innbyrdes mellom organisasjoner av samme type når det gjelder strategivalg. Hvorfor er strategiene like eller ulike, og hvilken effekt har disse valgene hatt for deres mulighet for innflytelse. Oppgaven inneholder først en beskrivelse av hvordan påvirkning i EU generelt ser ut til å fungere, og hvor blant annet sakstype og hvilken fase beslutningsprosessen befinner seg i påvirker organisasjonenes mulighet til å øve innflytelse, og på hvilket tidspunkt de har mest å hente. Organisasjonenes strategivalg i CO2/energi skatt saken settes så i forbindelse med med i hvilken fase beslutningsprosessen befinner seg, og med sakens utvikling - fra å anerkjenne CO2-utslipp som et problem til fremlegging av et konkret forslag, CO2/energi skatt.
I drøftingen av hva som lå bak organisasjonenes strategivalg, vektlegges hvilke ressurser de har tilgjengelig. Dessuten er organisasjonenes tenkning om hva som er effektive strategier bestemmende. I tillegg foretas en diskusjon om det er slik at industrilobby og NGO's velger ulikt langs to dimensjoner strategier; ekspertise og politisk mobilisering. Analysen viser at det er en sammenheng mellom ressurser og hvilke strategier organisasjonene velger, som f.eks. at en viktig ressurs for industrien var tilgang på teknisk kunnskap med påfølgende bruk av ekspertise strategier, samt at NGO'ene i større grad fokuserte på lobbystrategier som vektla den verdipolitiske siden ved forslaget og at de hadde troverdighet og legitimitet som viktige ressurser. På den annen side indikerer analysen at det også må tas hensyn til andre forhold, som at EU systemet legger begrensninger på eller åpner for ulike strategivalg. Det er variasjoner i tilgang på informasjon, Kommisjonens direktorater har ulike arbeidsmåter, og kan være mer lydhøre overfor enkelte organisasasjoner. I analysen stilles det også spørsmål ved hvorfor organisasjoner endrer strategier i løpet av beslutningsprosessen, og i hvilken grad organisasjonene ser ut til å bli mer like hverandre i sine strategivalg. I diskusjonen rundt dette spørsmålet vektlegges læring og homogenisering som viktige forklaringsvariable. Analysen fastlår at det har funnet sted en læringsprosess, ved at organisasjoner har tatt opp i seg aspekter ved stratgier som andre har lyktes med. Dessuten er det en tendens til at organisasjoner etterhvert tilpasser seg beslutningstakernes forventninger til hvordan de bør gå frem. I den grad det har blitt mer likhet mellom organisasjonene, vises det blant annet til økt bruk av kostnadsanalyser og etablering av "arbeidsgrupper". Når det gjelder hvilken effekt strategivalgene har hatt for innflytelse på beslutningene, er det organisasjonenes egen vurderinger som står i fokus. Oppgaven har altså ikke som mål å foreta en måling av innflytelse. Gjennom en kartlegging av organisasjonens posisjoner, gis indikasjoner på et eventuelt samsvar med Kommisjonens forslag og det foreløpige utfallet av prosessen. Dessuten drøftes det i hvilken grad beslutnings prosessens ulike faser var avgjørende for hvilken effekt de ulike organisasjoners strategier fikk. Det argumenteres for at at NGO'ene har hatt mest å hente i de tidlige faser, når hovedinitiativet befant seg i DG for miljø. Når saken tiltok i kompleksitet, krevde mer deltaljkunnskap og involverte andre sektorer, økte også industriens mulighet for innflytelse.
Oppgaven dekker perioden fra midten av 1980-tallet og frem til utgangen av 1994, med en inndeling i tre tidsperioder, hvor den første går frem til stabiliseringsmålsetningen forelå, den andre frem til Rio-konferansen i 1992, og den tredje tar for seg perioden etter dette. Datamateriale skriver seg fra intervjuer med lobbyorganisasjoner i Brussel, skriftlig materiale i form av pressemeldinger, uttalelser til Kommisjonen, årsrapporter og diverse andre rapporter utarbeidet av organisasjonene. I tillegg kommer en rekke dokumenter fra EU-institusjonene (Communications etc.), og annenhåndsinformasjon som EC Energy Monthly. | nor |