Relasjonen mellom Iran og Saudi-Arabia : en studie av årsakene til den økte graden av samarbeid etter 1997

Abstract

Sammendrag

Etter 1997 har det blitt observert større grad av samarbeid mellom Iran og Saudi-Arabia. Denne oppgaven søker å avdekke hvilke årsaker som har påvirket til den økte graden av samarbeid mellom de to statene. Det antas at årsakene ligger langs tre dimensjoner; ideologi, sikkerhetspolitikk og økonomi. Innenfor den ideologiske dimensjonen er overgangen fra revolusjonær ideologi til en ideologi karakterisert av pragmatisme og moderasjon i Iran sentralt for å forklare den økte graden av samarbeid. I Saudi-Arabia har det vært et maktskifte som har bidratt til at det saudiarabiske regimet i større grad er vendt mot Iran enn tidligere. Men samarbeidet antas å være fundert på sikkerhetspolitiske og økonomiske interesser. For å at makten skal balanseres i Golfen er det sentralt at to av de tre stormaktene i regionen, Iran, Irak og Saudi-Arabia, sammen opprettholder maktbalansen. Irak ble uaktuell som Saudi-Arabias samarbeidspartner for å opprettholde maktbalansen etter den første Golfkrigen (Iraks invasjon av Kuwait i 1990-91), og siden 1990 har Iran og Saudi-Arabia sammen opprettholdt balansen. I 2001 signerte de en avtale om sikkerhetssamarbeid. Men samtidig er Irans fiende, USA, Saudi-Arabias sikkerhetspolitiske alliert. Trekantforholdets påvirkning på relasjonen mellom Iran og Saudi-Arabia blir drøftet i oppgaven. Innenfor den økonomiske dimensjonen drøftes statenes økonomiske problemer som den mest sentrale årsaken til den økte graden av økonomisk samarbeid, som ble manifestert i en oljeproduksjonskuttavtale i 1999.

Helen V. Milners (1997) teori om hvordan indre forhold påvirker samarbeid mellom stater, og Robert D. Putnams (1988) teoretiske rammeverk om tonivåspill har blitt benyttet som analytiske verktøy. I oppgaven er både det nasjonale og det internasjonale nivået essensielt for å analysere hvilke årsaker som forklarer den økte graden av samarbeid mellom Iran og Saudi-Arabia. Sentrale aktørers preferanser og interesser blir drøftet, sammen med hvilken påvirkning politiske institusjoner har på utfallet av politikk.