Kontrollordningen innenfor EUs felles fiskeripolitikk : beslutningsprosess, nasjonal implementering og effektivitet

Abstract

KONTROLLORDNINGEN INNENFOR EUs FELLES FISKERIPOLITIKK. BESLUTNINGSPROSESS, NASJONAL IMPLEMENTERING OG EFFEKTIVITET.

Ved etableringen av en felles fiskeripolitikk (Common Fisheries Policy) i EU ble det innført et fellessystem for kontroll. Formålet med denne oppgaven er å evaluere effektiviteten av denne kontrollordningen, samt å drøfte faktorer som påvirker effektiviteten til kontrollordningen. For å evaluere effektiviteten av kontrollordningen legger jeg til grunn et teoretisk rammeverk for evaluering av regimers effektivitet (Se Underdal 1992). En evaluering av regimers effektivitet krever at man har en presis definisjon av effektivitet. Jeg har valgt å definere effektivitet som relativ forbedring. Det vil si at regimet er effektivt hvis, og i den grad, aktørene har endret sin atferd til det bedre som følge av regimet. I tillegg bruker jeg det norske kontrollsystemet som en empirisk definisjon av effektivitet. Den norske kontrollordning går for å være et effektivt, men ikke perfekt kontrollsystem. Begge definisjonene er valgt fordi det å evaluere regimers effektivitet impliserer en sammenligning. Framgangsmåten jeg benytter for å evaluere effektiviteten av kontrollregimet er først å evaluere ut fra regimet i seg selv, det vil si på de normer, regler og prinsipper som regimet består av. Ved å sammenligne med det norske kontrollsystemet og en tenkt situasjon uten EUs kontrollregime kan man antyde noe om effektivitet. Videre evaluerer jeg effektiviteten ut fra resultater som følge av regimet, det vil si utfra fiskernes overholdelse av bevaringsreguleringer. Også her sammenligner jeg med de to ovennevnte referansepunkt for å kunne slutte noe om effektivitet. Man kan ikke forvente at EU skal ha en like effektiv kontrollordning som en enhetsstat som Norge. Det som derfor er interessant er å se på de viktigste forskjeller mellom EU og Norge. Oppgaven peker på faktorer som påvirker effektiviteten av kontrollsysteme i EU. Utgangspunktet er teori om hindre for regimers effektivitet, og jeg drøfter hvorvidt to faktorer, beslutningsprosess og nasjonal implementering kan være hindre for et effektivt kontrollsystem i EU sett i forhold til en enhetsstat som Norge. Den overordnede forskjellen mellom Norge og EU er at EU er et fellesskap av stater hvor det eksisterer elementer av overnasjonalitet. Oppgaven diskuterer derfor hvorvidt det overnasjonale bidraget forsterker eller svekker kontrollsituasjonen. Oppgaven konkluderer med at EUs kontrollregime ikke er like effektivt som det norske kontrollsystemet, og at det er nærliggende å anta at det til en viss grad kan skyldes beslutningsprosessens art, men i enda større grad kan skyldes manglende nasjonal implementering av kontrollvedtak. EUs kontrollregime fremstår likevel som effektivt sett i forhold til hvordan situasjonen sannsynligvis ville vært i denne perioden uten kontrollregimet, og det kan virke som at forbedringen skyldes det overnasjonale aspektet ved regimet.