Landbruket, fisket og WTO : analyse av landbruks- og fiskerisektoren og de forskjellige forhandlingsposisjonene i WTO

Abstract

Landbruks- og fiskerisektoren er forbundet med sprikende interesser i WTO-sammenheng. Norge har defensive interesser knyttet til landbruket, samtidig som norske myndigheter har offensive interesser i fiskerisektoren. Dette innebærer at norske myndigheter har ulike hensyn og interesser å forsvare i WTO. Norge ønsker videre liberalisering av handel med industrivarer, som inkluderer fisk, samtidig som norske myndigheter har posisjonert seg mot en sterkere liberalisering av landbrukssektoren. Dette innebærer at norske myndigheter ikke opptrer som en enhetlig aktør, med enhetlige interesser, i WTO-forhandlingene. Ønskemålet med oppgaven er å belyse hvilke faktorer som har dannet basisen for utviklingen i de utvalgte sektorene, og som igjen er grunnlaget for de ulike ståstedene i WTO. Min hovedproblemstilling vil være å se på hva som forklarerer forskjellene mellom den eksportrettede fiskerisektoren og det beskyttede landbruket. Mer presist ønsker jeg å se på nasjonale og internasjonale faktorer som i et samspill har dannet grunnlaget for utformingen av landbruks- og fiskerisektoren, som igjen er utgangspunktet for de forskjellige posisjonene i WTO. I tillegg vil oppgaven legge et fokus på argumentasjonen og forhandlingsposisjonene som Norge fører innenfor de utvalgte sektorene i WTO. Spørsmålet er hvilke målsettinger og interesser som norske myndigheter forfølger i landbruks- og fiskeriforhandlingene i WTO, og hvilke forhandlingsposisjoner norske myndigheter fører for å få ønsket resultat. Når det gjelder landbruk, ønsker jeg å se på hvilke nasjonale og internasjonale faktorer som i et samspill har dannet grunnlaget for utformingen av norsk landbrukspolitikk etter andre verdenskrig. Utgangspunktet er at sektoren til dels har vært skjermet, hvor premisser fra andre sektorer og internasjonale forhold har hatt begrenset betydning. Jeg ønsker å se hva som har vært avgjørende for dette. I hvilken grad er det dette på grunn av et internasjonalt klima som har akseptert regulering og skjerming, kontra de nasjonale forholdenes betydning? Jeg ønsker å forfølge dette, og se i hvilken grad en eventuell endring av de nasjonale og internasjonale påvirkningsfaktorene har hatt innvirkning på utformingen av norsk landbrukspolitikk. Jeg ønsker også for fiskerisektoren å se på nasjonale og internasjonale faktorer som i et samspill har dannet grunnlaget for utformingen av denne sektoren. Hypotesen er at også fiskerisektoren har vært gjenstand for omfattende reguleringer etter andre verdenskrig, men at sektoren har vært mer internasjonalt rettet. Samtidig som fiskerisektoren har vært gjenstand for deregulering og liberalisering. Spørsmålet jeg ønsker å belyse er hvilke faktorer som peker mot liberalisering og deregulering. Er det bare eksporthensynene, eller også andre faktorer? Kan det være skifte av politisk ideologi, hvor aksept for regulering og støtte av sektoren har endret seg? Når det gjelder den norske forhandlingsstrategien, ønsker jeg å belyse hvilke målsettinger Norge forfølger innen WTO for de utvalgte sektorene. Under dette ligger det også et fokus på hvilke allianser Norge søker å inngå for å nå disse målsettingene. Det vil være veldig interessant å se i hvilken grad sektorene landbruk og fisk har blitt holdt atskilt i forhandlingsprosessen innen WTO. Spørsmålet er hvor enhetlig den norske politikken har vært, og om det er, eller er sannsynlig, med en endring av strategi på basis av nasjonale forhold og/eller andre aktører.