Abstract
Sammendrag:
Formålet med denne oppgaven har vært å belyse iverksettingen av Lov om introduksjonsordning. Loven innebærer en nydreining i integreringspolitikken. Den gir utvidede rettigheter og plikter for nyankomne innvandrere, samtidig som kommunene forpliktes å tilby et individuelt tilrettelagt kvalifiseringsprogram knyttet til utbetaling av en introduksjonsstønad.
I iverksettingslitteraturen skilles det ofte mellom to hovedretninger, disse omtales som top-down og bottom-up . Jeg presenterer disse to hovedretningene, og benytter en revidert versjon av Van Meter og Van Horns iverksettingsmodell som utgangspunkt for min analyse. Min modell består av variablene, standarder og målsettinger, ressurser, kommunikasjon og styring, trekk ved iverksettingsenhetene og egenskaper ved aktørene. Variablene ble operasjonalisert slik at de kunne benyttes på det empiriske materialet.
Oppgavens problemstilling er todelt. Den første problemstillingen tar for seg hvilke faktorer som påvirker kommunens iverksetting av introduksjonsloven. I en forlengelse av dette ønsker jeg å finne ut om introduksjonsloven blir iverksatt etter de mål og retningslinjer som er gitt av sentrale myndigheter. Jeg velger å avgrense analysen til å kun gjelde to kommuner, valget falt da på to kommuner i Vestfold, Re og Holmestrand kommune.
Konklusjonen på oppgavens første problemstilling viser at det er lokale variasjoner i forhold til hvilke variabler og trekk som hadde effekt på iverksettingen i henholdsvis Re og Holmestrand kommune. Både variabelen ressurser, kommunikasjon og styring, trekk ved iverksettingsenhetene, egenskaper ved aktørene hadde ulik påvirkning på iverksettingsprosessen. Konklusjonen angir kun de generelle trekkene i iverksettingsprosessen, det finnes mange nyanser under hver variabel.
Konklusjonen på oppgavens andre problemstilling viser at begge kommuner har vært veldig opptatt av følge statlige mål og retningslinjer gitt av sentrale myndigheter, men det har utkrystallisert seg en nyanseforskjell mellom kommunene. Re har vært villig til å strekke seg lenger for å nå målene enn Holmestrand kommune på flere områder. Kommunenes hovedutfordring er imidlertid knyttet til å iverksette et helårig heldagstilbud som innholdsmessig er individuelt tilpasset alle flyktninger med rett og plikt. Dette har vært de store flaskehalsene for både Holmestrand og Re kommune.