Manglende nasjonal mobilisering i Uzbekistan : studie av en tidligere sovjetrepublikk

Abstract

«MANGLENDE NASJONAL MOBILISERING I UZBEKISTAN - EN STUDIE AV EN TIDLIGERE SOVJETREPUBLIKK» Formålet med oppgaven har vært å forklare fravær av nasjonal mobilisering i Uzbekistan under Gorbatsjovperioden. Jeg valgte å fokusere på denne perioden fordi den generelle utviklingen i Sovjetunionen i denne perioden bar preg av tiltakende nasjonalisme og separatisme, og det var først i denne perioden at slike tendenser for alvor gjorde seg gjeldende. Jeg har søkt å belyse temaet ved å fokusere på tre ulike forklaringsfaktorer, henholdsvis uzbekernes økonomiske situasjon, identitet og politisk kultur. Oppgaven er et empirisk case-studie, hvor jeg har anvendt en kvalitativ tilnærming. Teorier og modeller har kun fungert som analytiske verktøy. Økonomisk situasjon: Jeg har belyst uzbekernes økonomiske situasjon som en sannsynlig forklaring på manglende nasjonal mobilisering i Uzbekistan i den gitte perioden. Mitt utgangspunkt var at den økonomiske situasjonen var lite gunstig i forhold til uavhengig økonomisk utvikling som sannsynligvis ville følge av en eventuell nasjonal uavhengighet. Her brukte jeg Greg Gleasons modell om "intern kolonialisering" som omhandler økonomiske relasjoner mellom to aktører innenfor samme statsdannelse. Videre anvendte jeg Robert Gilpins perspektiver. Han fremhever hvilke forhold som bør være tilstede for å lette overgangen til uavhengig økonomisk utvikling. Ved hjelp av Gleasons modell belyste jeg forholdet mellom Uzbekistan og USSR/Moskva (sentrum og periferi) og fant at Uzbekistan på mange måter kunne karakteriseres som et økonomisk uavhengig område innenfor USSR. Ut i fra Gilpins perspektiver fant jeg også at uzbekerne hadde et lite gunstig utgangspunkt for uavhengig økonomisk utvikling. Til sist pekte jeg på økonomisk fordelaktige sider ved uzbekernes politiske tilknytning til USSR, som ville falle bort ved en eventuell løsrivelse. Jeg konkluderte med at nasjonal uavhengighet, som en følge av nasjonal mobilisering, ville gi store økonomiske utfordringer for uzbekerne. Jeg mente at det bidro til å forklare manglende nasjonal mobilisering i Uzbekistan under Gorbatsjovperioden. Identitet: Her postulerte jeg en sammenheng mellom en relativt svak nasjonal identitet og manglende mobilisering. Jeg mente at det skyldtes at andre former for identitet hadde en spesielt stor betydning for uzbekerne. Her anvendte jeg først John Coakleys typologi som omhandler formelle relasjoner mellom etniske grupper i multietniske stater. Coakley trekker frem hvilke forhold som påvirker den posisjon en etnisk minoritet får. Jeg anvendte Coakley i en fremstilling av sovjetisk nasjonalitetspolitikk i en tidlig periode, for å se hvordan denne underbygde Donald Carlisles tilnærming til studie av identitet blant uzbekerne, og da spesielt innen den politiske eliten. Jeg fant at gjennom sovjetperioden ble der utviklet en tidligere ikke-eksisterende uzbekisk identitet, sannsynligvis som et resultat av sovjetisk nasjonalitetspolitikk. Mot slutten av 1980-tallet fant jeg klare nasjonale holdninger blant uzbekerne. Men samtidig fant jeg klare indikasjoner på at pre-sovjetiske identiteter knyttet til sub- og supranasjonale nivå hadde relativt stor betydning. Disse var knyttet til lokal geografisk bakgrunn, klan- og stammetilhørighet, samt til uzbekernes islamske og tyrkiske tilknytning. Jeg konkluderte med at de to siste nevnte former for identitet var såpass betydningsfulle at det begrenset betydningen av nasjonale tilhørighet. Det nasjonale har liten historisk forankring i uzbekisk sammenheng. Det begrenset igjen ideen, ønsket om og aspirasjoner i retning av nasjonal uavhengighet. Det politiske innholdet i henholdsvis nasjonal, sub- og supranasjonal identitet var imidlertid begrenset. Jeg mente altså at et sammensatt mønster for identitet blant uzbekerne bidro til i forklare manglende nasjonal mobilisering i den gitte perioden. Politisk kultur: Utgangspunktet her var en antakelse om at uzbekernes politiske kultur stod fjernt fra ideer som knyttes til politisk deltakelse, ideen om nasjonalstaten og uavhengig og selvstendig politisk styring. Jeg anvendte Archie Browns analytiske ramme om politisk kultur i kommunistiske stater. Jeg fant bl.a. at uzbekerne manglet erfaring som uavhengig politisk enhet og hadde liten erfaring med politisk deltakelse (deltakelse er en forutsetning for mobilisering). Befolkningens politiske tro og verdier var primært knyttet til deres erfaringer, dvs. til kommunismen. Og nettopp pga. deres erfaringer var ideer om fri politisk deltakelse, uavhengighet osv. lite utbredt. I tillegg til etnisk og kulturell tilknytning til pre-sovjetiske forhold eksisterte der en viss sovjetisk patriotisme blant uzbekerne. Her var det mer snakk om en politisk betydning. Pga. streng kontroll hadde uzbekerne begrenset mulighet til å oppnå informasjon og kunnskap om eget og andres politiske systemer. En forutsetning for å mobilisere i retning av noe «annet» (slik nasjonal uavhengighet ville vært) er at en vet at der finnes alternativer. Jeg konkluderte med antakelsen om en sammenheng mellom uzbekernes politiske kultur og fravær av nasjonal mobilisering kunne bekreftes. Befolkningens politiske kultur var distansert fra forhold som ofte knyttes til nasjonal mobilisering. I oppgaven har jeg konkludert med at de tre forklaringfaktcrene jeg belyste samlet ga en utfyllende forklaring på manglende nasjonal mobilisering i Uzbekistan under Gorbatsjevperioden.