Abstract
SAMMENDRAG
Denne oppgaven tar for seg et relativt nytt distrikts- og næringspolitisk virkemiddel kalt ”næringshager”. Næringshagekonseptet er en statlig satsning, administrert av SIVA, som har som mål å øke verdiskapningen og sysselsettingen i distrikts-Norge. Næringshagene skal gi infrastruktur og utviklingsmiljø for personer og bedrifter med høy kompetanse i mindre regionsentra. Iverksettingen av næringshageprogrammet er karakterisert ved at et stort antall aktører er involvert, både fra kommune, SIVA og det private næringsliv. En vellykket iverksetting er avhengig av at disse aktørene samarbeider. Gjennomføringen av næringshagene på lokalt nivå har jeg kalt en ”initiativbasert iverksetting”. Dette fordi iverksettingen krever en mobilisering og et engasjement blant de ulike aktørene på lokalplan.
Jeg har i oppgaven sett nærmere på gjennomføringen av tiltaket i en lokal kontekst, nærmere bestemt opprettelsen av næringshagen i Lyngdal kommune. Innledende undersøkelser viste at iverksettingsprosessen i Lyngdal bestod av to relativt distinkte faser eller delprosesser. Fasene hadde ulikt preg, både med hensyn til aktører, samarbeidsforhold og resultater. Den første fasen fikk et dårlig resultat, i betydning at det lokale prosjektet møtte motstand og til slutt fikk et nei fra SIVA. Den siste fasen fikk et vellykket utfall. SIVA godkjente et nytt og modifisert næringshageprosjekt, og næringshagen i Lyngdal ble til slutt opprettet.
En hovedmålsetning med oppgaven har vært å få et fullstendig overblikk over prosessen og arbeidet rundt opprettelsen av næringshagen i Lyngdal, og over ulike faktorer som kan ha virket inn på dette. Herunder kommer elementer som bakgrunn og målsetninger, viktige aktører, samarbeidsmønstre mellom de ulike aktørene og spesielle hendelser. Den overordnede problemstillingen var: ”Hvilke faktorer har vært sentrale i prosessen rundt opprettelsen av næringshagen i Lyngdal, og hvordan kan de bidra til å forklare resultatet av prosessen?”. I tråd med at fasen viste seg å ha to faser ble også to underspørsmål lagt fram: 1. Hva kan forklare at den første delprosessen ikke lyktes? (Hva bidro til SIVAs nei?) 2. Hva kan forklare at den siste delprosessen lyktes? (Hva bidro til SIVAs ja?).
Oppgavens teoretiske rammeverk er basert på iverksettingsteorier. Jeg har støttet meg til bidrag fra de to hovedretningene, top-down og bottom-up perspektivene. Disse har ulike innfallsvinkler til studie av en iverksetting og fokuserer på ulike faktorer i en slik prosess. De teoretiske bidragene ga et grunnlag for å utarbeide en egen analytisk modell, med faktorer som ble forventet å påvirke iverksettingsprosessen og resultatet av den.
Analysen viste at de undersøkte variablene i stor grad hadde ulik påvirkning på prosessen i de to fasene. Første fase var blant annet preget av dårlige samarbeidsforhold mellom SIVA og lokale iverksettere. Aktørene hadde vanskeligheter med å forstå hverandre og kommunikasjonen var mangelfull. En annen viktig faktor ser ut til å ha vært at de overordnede målsetningene for tiltaket var uklare og vagt utformet. Dette bidro til at de lokale aktørene utarbeidet et meget bredt og ambisiøst prosjekt, som av SIVA ble vurdert å ligge utenfor de rammene de hadde satt for konseptet. I den siste fasen ble SIVAs målsetninger med tiltaket gjort klarere og ble formidlet til lokale aktører på en bedre måte. Kommunikasjonen mellom aktørene var god og SIVA fulgte tettere opp det lokale arbeidet. Et annet viktig trekk var forhandlinger og kompromisser mellom sentrale og lokale aktører. Dette bidro til et lokalt godt tilpasset prosjekt, som ble godkjent av SIVA og la grunnlaget for næringshagens opprettelse. I tillegg var et meget sterkt lokalt engasjement en viktig påvirkningsfaktor i begge fasene.
Resultatene av de to delprosessene har også blitt tolket ut fra top-down og bottom-up perspektivene. Betydningen av de ulike faktorene i de to fasene vil kunne variere ut fra hvilken teoretisk retning man legger vekt på
Analysen har tydeliggjort at det er spesielt tre av de undersøkte faktorene som vil være viktige å fokusere på i en slik type iverksetting. Disse er a) tiltakets målsetninger, og utforming og formidling av disse til lokale aktører, b) kommunikasjon- og samarbeidsforhold mellom sentralt organ og lokale aktører, og c) lokalt engasjement. Disse har blitt betegnet som de mest sentrale faktorene og er de som i størst grad bidrar til å forklare og forstå prosessen som helhet. Oppgaven har også vist at det er hensiktsmessig å benytte seg av elementer fra begge de to hovedretningene av iverksettingsteorier. Hver for seg er ingen av de to perspektivene tilstrekkelige for å forklare variasjonene mellom de to fasene i mitt case, men sammen bidrar de til å gi et helhetlig bilde av den lokale iverksettingsprosessen.