Intervensjon som konfliktløsning : en diskusjon av fredsavtalen mellom India og Sri Lanka og det indiske militære nærvær på Sri Lanka 1987-1990

Abstract

INTERVENSJON SOM KONFLIKTLØSNING. En diskusjon av fredsavtalen mellom India og Sri Lanka og det indiske militære nærvær på Sri Lanka 1987-1990. Bakgrunn: 29.juli 1987 ble det undertegnet en fredsavtale mellom India og Sri Lanka. Avtalen tok sikte på å løse den langvarige etniske konflikten på Sri Lanka mellom regjeringa og tamilske militante grupper. Fredsavtalen åpnet for å anvende indiske militære styrker som et virkemiddel for å iverksette fredsavtalens bestemmelser. De første kontingenter av Indian Peacekeeping Forces (IPKF) kom til Sri Lanka umiddelbart etterat fredsavtalen var undertegnet. Først 32 måneder senere, i slutten av mars 1990, ble de indiske styrkene trukket ut av Sri Lanka. Tema: Oppgavens tema er todelt: A. En analyse av fredsavtalen som et forsøk på konfliktløsning B. En diskusjon av IPKFs (Indian Peacekeeping Forces) rolle som virkemiddel for å implementere avtalen. Sentrale spørsmål i oppgaven er: 1.) I hvilken grad har den militære tredje part IPKF bidratt til å implementere fredsavtalens bestemmelser? 2.) Hvilke konsekvenser har IPKFs nærvær hatt på den etniske konflikten på Sri Lanka og prosessen med løsning? Har det ført til en avspenning av konflikten eller en ytterligere opptrapping (når det gjelder omfanget av vold)? Er konfliktområde geografisk avgrenset eller skjedd en tilnærming mellom partene eller polarisering? Oppgavens tema ligger i spenningsfeltet mellom væpna tredje parts rolle i konfliktløsning og militær intervensjon. Teoribruk: Fredsavtalen blir analysert med utgangspunkt i konfliktteori (Mitchell 1981). I diskusjonen av de indiske fredsstyrkenes rolle, blir også betingelser for fredsbevarende styrker (FNstyrker) trukket inn. Bidrag fra intervensjonsteori blir brukt som et utgangspunkt for å kartlegge årsaker til og mulige konsekvenser av utenlandsk militær intervensjon. (Macfarlane 1985) Kilder: Forskningsrapporter, avis- og tidsskriftartikler, bøker om emnet, rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner mv. Noen av kildene er hentet fra NORAD-biblioteket og Institutt for Fredsforskning. I tillegg har jeg samlet en god del materiale våren 1989 under et studieopphold i India og Sri Lanka. Jeg hadde også samtaler med representanter for noen av partene i konflikten og andre personer som var godt orientert gjennom arbeid i konfliktområdene. Oppgaven er i hovedsak empirisk. Teoretiske bidrag anvendes som en måte å organisere stoffet og som et utgangspunkt for analyse. Metode: Oppgaven er en case-studie. Konklusjoner: Fredsavtalen og IPKF har ikke ført til noen løsning av den etniske konflikten på Sri Lanka. Omfanget av vold har økt etter 29.juli 1987. Flere parter er involvert i krigshandlinger og den voldelige konflikten er spredd geografisk til nye områder. Holdningen til fredsavtalen og IPKF ble en ny politisk skillelinje der frontene stod steilt mot hverandre mellom de som støttet fredsavtalen på den ene side og de som var motstandere av avtalen og de indiske styrkene, på den annen side. Motstanden mot fredsavtalen og IPKF var hele tiden sterk i singalesiske miljøer. Tamilene i nord var i utgangspunktet positive, men endret standpunkt til de indiske styrkene etterat de åpnet ild mot den største geriljagruppa LTTE (Liberation Tigers of Tamil Eelam) og sivile. Singalesiske såvel som tamilske grupper mobiliserte sterk motstand mot de indiske styrkene, og hele fredsavtalen kom i vanry i store deler av befolkningen. Årsaker: Det er flere årsaker til at fredsavtalen ikke ble noe vellykket forsøk på konfliktløsning. Noen av de som antydes i oppgaven er: 1) Egenskaper ved fredsavtalen: Flere viktige betingelser for konfliktløsning og tredje parts rolle i konfliktløsning, er brutt. (Mitchell 1981) Avtalen var ikke forhandlet fram av partene selv, men av en av partene og en tredje part India, regionens stormakt. Først i ettertid ble partene bedt om å gi sin tilslutning. Flere sentrale konfliktområder var utelatt i fredsavtalen, bl.a. et av tamilgruppenes viktigste krav: anerkjenning av tamilene som en nasjon. 2) Egenskaper ved IPKF: Indian Peacekeeping Forces (IPKF) manglet flere forutsetninger for å spille rollen som fredsstyrke. De hadde ikke noe klart mandat, og det var betydelig usikkerhet omkring hva som var deres rolle. Tvetydige politiske signaler fra Dehli og Colombo forsterket usikkerheten. Fra den dagen IPKF rettet våpen mot befolkningen i nord, hadde de i realiteten utspilt sin rolle som fredsbevarer. 3) Egenskaper ved tredje part, India: Avtalepart og fredsavtalens garantist har først og fremst egne interesser å ivareta i forhold til den etniske konflikten på Sri Lanka.