| dc.description.abstract | Diskusjonen om et tyrkisk EU-medlemskap går helt tilbake til slutten av 1950-tallet. Problemstilling ble igjen satt på dagsordenen da EU i desember 2002 bestemte seg for å gi Tyrkia en dato for når det skulle avgjøres om landet skulle få begynne medlemskapsforhandlinger. Et eventuelt tyrkisk EU-medlemskap vil føre til store endringer i EU. Unionen har allerede gjennomgått store endringer ved østutvidelsen der den gikk fra å være en vesteuropeisk rikmannsklubb til å bli mer heterogen og alleuropeisk. Utfordringene ved å innlemme Tyrkia vil sannsynligvis bli langt større. Landet er mye større enn de østeuropeiske landene, det er fattig, til tider udemokratisk, muslimsk og med en utfordrende geopolitisk stilling. Kritikerne har hevdet at mangelen på europeisk identitet gjøre det umulig for Tyrkia å bli medlem av EU. På den andre siden vil EU ved et tyrkisk medlemskap få større innflytelse i Tyrkias nabolag, som er svært urolig, tilgang til et voksende tyrkisk marked og tyrkisk arbeidskraft. I tillegg vil et slikt medlemskap sende viktige signaler til den muslimske verden om at EU ikke er imot muslimer, men at undertrykkelse og overgrep mot mennesker ikke kan tolereres, verken i regi av regjering eller religion.
Denne oppgaven er delt inn i tre deler med utgangspunkt i de tre teoriene; liberal intergovernmentalisme, konstruktivisme og nyfunksjonalisme.
Teoriene har blitt sett i forhold til følgende overordnede problemstilling: I hvilken grad kan liberal intergovernmentalisme (LI), konstruktivisme og nyfunksjonalisme (NF) forklare betydningen av den sikkerhetspolitiske kontekst for utviklingen i et eventuelt tyrkisk EU-medlemskap? I analysen har jeg trukket ut de faktorene fra hver teori som er mest relevante for å besvare min problemstilling. Først ser jeg på Andrew Moravcsiks liberale intergovernmentalisme, hvor han legger vekt på nasjonale preferanser og intergovernmental forhandling. Denne teorien er først og fremst økonomisk. Deretter konsentrerer jeg meg om Alexander Wendts konstruktivisme som baserer seg på identitet som drivkraft for integrasjon. Ifølge Wendt er det mulig å endre identitet ved tilpassing og læring gjennom samarbeid. Til slutt tar jeg for meg nyfunksjonalismen, hvor jeg konsentrerer meg om spillovereffekten, som første gang ble beskrevet av Ernst B. Haas. I utgangspunktet var det snakk om automatisk spillover, men Haas gikk etter hvert bort fra dette og åpnet opp for at spillover kunne føre til både funksjon og dysfunksjon. De viktigste faktorene i Haas spillovereffekt er tilnærming og/eller redefinering av aktørenes interesser. Dette ble sett på som forutsetninger for videre integrasjon. Martin Sæter videreutviklet dette konseptet til også å omfatte utenriks- og sikkerhetspolitikk. Aktørkonseptet er vidt nok til å omfatte enhver faktor som kan påvirke aktøren fra miljøet, nasjonalt så vel som internasjonalt. Dette har ført til at konseptet har blitt mer egnet til å belyse den europeiske integrasjonen.
Funnene i analysen viser at nyfunksjonalismens spilloverkonsept er best egnet til å forklare problemstillingen min. Det er mye som tyder på at det er større sjanse for en EU-utvidelse til Tyrkia i en sikkerhetspolitisk kontekst enn en hvilken som helst annen kontekst. Nyfunksjonalistene vil kunne forklare dette med at det er spillover som har drevet hele prosessen framover og at det er mulig med spillover fra økonomi til sikkerhet. Sikkerhetspolitisk identitet har også vist seg å være viktig. Tidligere har Tyrkia og EU stått langt fra hverandre når det gjelder synet på hva som er en trussel. Partene har imidlertid kommet nærmere de siste årene. I etterkant av terrorangrepene i New York og Madrid har sikkerhetsbildet endret seg radikalt. Wendts konstruktivisme har vist seg å være nyttig i forhold til å forklare endring av identitet. Ettersom nyfunksjonalistene ser på konseptet aktørinteresse som vidt nok til å omfatte enhver faktor av innflytelse på aktørene fra miljøet, tar de også for seg identitet. Wendt går, i sin konstruktivisme, imidlertid lenger når det gjelder identitet enn de andre teoriene. Konstruktivismen er for smal til å fungere alene, men det vil kunne være en bra utdypning til spilloverkonseptet. Når det gjelder liberal intergovernmentalisme, er dette den av teoriene som er dårligst egnet til å belyse min problemstilling. Årsaken til dette er at teorien først og fremst er en økonomisk teori der det legges vekt på økonomi heller enn sikkerhetspolitiske motiver. | nor |