Abstract
«STORT OG HELT - ELLER STYKKEVIS OG DELT? ENDRINGSPROSESSEN I STUDENTSAMSKIPNADEN I OSLO (SiO) 1979 -1987»
Denne hovedoppgaven tar for seg selve endringsprosessen som fant sted i SiO, og er således ingen effektanalyse.
Den halvoffentlige studentsamskipnaden ivaretar studentenes velferdsbehov der en ellers ville forvente at kommunen eller staten var ansvarlig. Det økonomiske driftsgrunnlaget består av semesteravgift fra studentene, statlig støtte og salg av varer og tjenester.
SiO kan vise til en innholdsrik historie på over 50 år med mange tradisjoner, og har sterkt påvirket norsk utdanningspolitikk ellers. SiO-systemet er på mange måter en mikro-kopi av det norske politiske og administrative systemet, og har således en statsvitenskaplig relevans.
En omfattende prosess ble iverksatt, og det endelige vedtaket forelå i 1985. Resultatene var i hovedtrekk: enkelte av forretningsenhetene ble gjort om til aksjeselskaper, og det ble et sterkere skille mellom forretnings- og velferdsvirksomhet i SiO. Samtidig ble mange av de sentrale oppgavene flyttet ned til den enkelte avdeling, og skapte en annen arbeidsdeling. Prosessen ble meget konfliktfylt, og trakk en del ut i tid. Vår beskrivelse og fortolkning av prosessen vil først og fremst forholde seg til a/s-dannelsen, da de to endringene ikke forekom helt parallelt. Den nye formelle strukturen ikke medførte et endret forhold til universitetet eller staten, og var således en intern reorganisering. Kjerneproblemet blir da følgende:Hvordan kan vi forklare og forstå endringsprosessens kjennetegn og i siste instans det endelige utfallet?
Oppgaven tar i bruk det instrumentelle-, det institusjonelle og konflikt-/koalisjons- perspektivet for å belyse og forstå den meget konfliktfylte reorganiseringen.
Deltakelsen og beslutningene hadde ingen institusjonelle preg, mens tenkningen i initiativfasen og deler av utredningene bar stort preg av dette. Videre ble enkelte myter aktualisert om hvordan endringsprosessen skulle foregå - dels uttrykt gjennom det eksterne konsulentbyrået som ble tatt i bruk.
Det instrumentelle perspektivet innfridde forventningene om stram styring på deltakersiden og tenkningen, hvor god koordinering og delegering frigjorde styret for detaljer. Ledelsen oppviste en god mål-middel innsikt under utredningene, beslutningen og iverksettelsen.
Konflikt-/koalisjonsperspektivet viser seg å ha sterk forklaringskraft på både tenkningen og deltakelsen gjennom hele endringsprosessen. En allianse mellom et tverrpolitisk studentting, administrasjonen og styret var så sterkt at de klarte å tvinge gjennom ganske store endringer.