| dc.description.abstract | «INNFØRING AV VIRKSOMHETSPLANLEGGING I FORSVARSDEPARTEMENTET - EN PROSESSTUDIE»
Denne oppgaven omhandler innføringen av virksomhetsplanlegging i Forsvarsdepartementet, begrenset til utarbeiding av departementets første virksomhetsplan i perioden 1989-1990. Det hele er en prosesstudie, der spørsmålet knyttes til hva som regulerer deltakelse, innflytelse, diskusjoner, resultat og framdrift, og om parallelle prosesser gjorde seg gjeldende i 1øpet av arbeidet. Det underliggende spørsmålet er om det er mulig å styre endringsprosesser generelt og reorgani- seringsprosesser spesielt. Studiet er basert på skriftlig materiale samt intervjuer og samtaler med for det meste ledere i departementet. Både det skriftlige materialet og intervjuene kaster lys over forhold før og under prosessen. Det skriftlige materialet er til tider gjengitt i adskillig detalj, slik nettopp en casestudie gir rom for og kan åpne for en forståelse av underliggende forklaringsfaktorer i en reorganiseringsprosess. Av hensyn til ønske om anonymitet brukes intervjuene for det meste generelt. Forholdene omtales i kapittel 1.
For å analysere prosessen valgte jeg en instrumentell og en institusjonell tilnærming med henholdsvis Egeberg og Seiznick som utgangspunkt. I den instrumentelle tilnærmingen ble det fokusert på organisering og styringsdokumenter som styringsverktøy, og i den institusjonelle tilnærmingen ble det fokusert på kjennetegn ved FD og avdelingene som taler mot og for innføringen av VP, som utgangspunkt for å formulere hypoteser. Sistnevnte med utgangspunkt i en detaljert beskrivelse av FDs historie og organisasjonen slik den framstår idag. Teoriene og FD- beskrivelsen omtales i henholdsvis kapittel 2 og 3.
Kapittel 4 beskriver prosessen. Beskrivelsen er detaljert og tar sikte på å vise hvilken betydning både store og små forhold rundt organiseringen, deltakerne, styringsdokumentene, de muntlige styringssignalene og kjennetegn ved FD og avdelingene hadde for forløpet og utfallet av prosessen. Prosessbeskrivelsen er delt inn i faser, og i de fleste fasene skilles det mellom aktivisering og definering.
I kapittel 5 analyseres prosessen i lys av den instrumentelle og institusjonelle tilnærmingen. De fleste av hypotesene slår i store trekk til, og viser at prosessen kan sees i lys av både styringstiltak og kjennetegn ved FD og avdelingene. Det viser seg at departementsråden sammen med prosjektsekretariatet bestående av konsulenter og lederne i FD I har styrt prosessen gjennom styringsdokumenter og muntlige styringssignaler. Samtidig viser analysen at styringssignalene modifiseres gjennom institusjonelle trekk så som konsept-problemer eller underbygges av institusjonelle trekk så som manglende evne til å stå sammen mot innføringen av VP. De ulike avdelingene viser også atferd som reflekterer kjennetegn ved egen avdeling og enkeltindivider.
Kapittel 6 konkluderer med at begge tilnærmingene forklarer alle deler av prosessen, men at den instrumentelle tilnærmingene forklarer mest rundt deltakelse og den institusjonelle mest rundt diskusjoner og resultat. Begge forklarer framdriften. Tilnærmingene motvirker og underbygger hverandre, gir alternative, supplerende og nyanserende tolkninger av samme atferd i prosessen samt kaster lys over ulike sider ved og deler av prosessen. Vurdert under ett er det den instrumentelle tilnærmingene som slår mest igjennom, selv om trekk ved FD og avdelingene vises godt i prosessen. I praktisk sammenheng betyr dette at mye kan styres ved riktig og rettidig kopling av deltakelse, problemer og løsninger gjennom organisering og bruk av styringsdokumenter. Selv om noen trekk ved en endringsprosess kan reguleres gjennom tommelfingerregler knyttet til formelle og demografiske trekk, vil inngående kjennskap til organisasjonen og dens tilsatte være helt avgjørende for gjennomføringen av arbeidet. Forhold som ikke kan hensyntas gjennom organisering eller styringsdokumenter og signaler bør derfor være kjent på forhånd, og søkes ivaretatt i arbeidet. | nor |