| dc.description.abstract | I DET BLÅ? EN ANALYSE AV HOVEDFLYPLASS-SAKEN SOM EKSTRAORDINÆR BESLUTNINGSPROSESS.
ANALYSENS OPPBYGNING: Analysen inneholder følgende kapitler:
Kap. 1 Introduksjon til analysen.
Kap. 2 Historisk bakgrunnsramme for analysen.
Kap. 3 Utredning, høring og anbefaling - om offentlige myndigheters saksforberedelse.
Kap. 4 Utredning, høring og anbefaling - om private aktørers engasjement i saksforberedelsen.
Kap. 5 Fra utredning til vedtak - om Stortingets behandling av hovedflyplass-saken.
Kap. 6 Fra vedtak til utredning - om iverksettingen av Hurum-vedtaket.
Kap. 7 I DET BLÅ? - Avsluttende perspektiver.
Problemstilling:
I denne analyse retter jeg søkelyset mot det demokratiske styringssystemets behandling av hovedflyplass-saken. Jeg ønsker å belyse hvilke forhold ved hovedflyplass-saken som kompliserer sentrale myndigheters beslutningsatferd, slik at vårt offentlige beslutningsapparat ikke greier å produsere en endelig løsning. I forlengelsen av dette vil jeg avslutningsvis kort diskutere om noen saker er av en slik karakter at vårt demokratiske styringssystems arbeidsform og prosedyrer ikke synes like velegnet for å treffe endelige beslutninger. Formålet med min analyse er å forstå hovedflyplass-sakens ekstraordinære karakter.
Teori:
Ettersom hovedflyplass-saken har en meget spesiell karakter, vil jeg i denne analyse anvende elementer fra en rekke beslutningsteoretiske perspektiver. Disse perspektivene vil kort trekkes inn der hvor de er fruktbare for å belyse min problemstilling. Dermed legges det i utgangspunktet ikke ett bestemt teoretisk perspektiv til grunn.
I min analyse anvendes således elementer fra organisasjonsteori (STV 701 og STV 705), implementeringsteori (Van Meter og Van Horn), demokratiteori (STV 813), beslutnings- og aggregeringsteori (STV 604). Avslutningvis vil jeg se hvordan hovedflyplass-prosessen plasserer seg i forhold til eksisterende teori, og introdusere teoretiske tilnærminger på grunnlag av den analyse som er gjennomført.
Metode:
Analysens problemstilling betoner hovedflyplass-prosessens komplekse og ustrukturerte karakter. For å fange opp denne kompleksiteten kreves det at hele beslutningsforløpet studeres og tolkes. Et helhetsbilde som fanger opp hovedflyplass-sakens karakter bør derfor være sammensatt av ulike kilder. Den empiriske analysen er derfor lagt opp som et case-studium hvor ulike former for datagenerering kombineres, dvs. såkalt kvalitativ metode.
Funn:
Ved å gå gjennom de ulike fasene av beslutningsforløpet (utredning, vedtak og iverksetting i perioden 1985-1990) avdekkes hovedflyplass-sakens særegne eller ekstraordinære karakter.
Den grunnleggende dynamikken i hovedflyplass-prosessen kjennetegnes ved en slags beslutningsspiral som veksler mellom utredning og vedtak. Denne beslutningsspiralen driver prosessen videre uten en endelig avklaring kommer. Hva er det så ved saken som gjør at beslutningsforløpet får denne karakteren? Ut fra analysen antas hovedflyplass-sakens ekstraordinære karakter å ligge i kombinasjonen av følgende egenskaper: Tverrsektoriell, asymmetriske konsekvenser, manglende plassering i ideologisk paradigma, lokaliseringsorientert, langsiktige konsekvenser, ikke-inkrementell og ikke-reversibel.
Kombinasjonen av disse egenskapene legger ulike negative føringer på aktørenes beslutningsatferd. I denne sammenheng kan vi identifisere flere ulike spiraldrivende mekanismer som driver prosessen videre: flytende koplinger av deltakere, problemer og løsninger, mistenkeliggjøring, tautrekking mellom ulike interesser, kortsiktig atferd, beslutningsvegring og svake stortingsvedtak. Som en konsekvens av dette synes sentrale beslutningsprinsipper i vårt demokratiske styringssystem å bli modifisert, mens det anarkiske beslutningsprinsipp synes £å større spillerom.
Hvis man vurderer hovedflyplass-saken opp mot mer generelle kjennetegn ved lov- og budsjettsaker, ser vi at hovedflyplass-saken er meget forskjellig fra disse typer saker. Budsjett og lovssaker synes dermed være mindre disponert for at vårt demokratiske beslutningssystem ikke skal kunne greie å slå igjennom og produsere en endelig beslutning.
Hovedflyplass-saken er således en sak som avslører mange svakheter ved vårt demokratiske styringssystem, men det er allikevel ikke slik at man kan snakke om noen grunnleggende systemfeil. Man kan kanskje heller snakke om en dysfunksjon eller "malfunctioning". Hovedflyplass-saken synes være så kompleks og komplisert at den lett kan bringe frem "vrangsidene" ved ethvert styringssystem. | nor |