| dc.description.abstract | «DET NORSKE FLYKTNINGERÅD OG RELASJONENE TIL ULIKE OMGIVELSER. EN STUDIE AV DET NORSKE FLYKTNINGERÅDS UTFORMING OG IVERKSETTING AV EN HELHETLIG FLYKTNINGEPOLITIKK»
Temaet for oppgaven er Det norske Flyktningeråds (forkortet til Flyktningerådet eller FR) utforming og iverksetting av en helhetlig flyktningpolitikk (HFP). Flyktningerådet er en norsk frivillig organisasjon, med et internasjonalt tilsnitt i sine aktiviteter. Aktivitetene er rettet mot hjelpeprosjekter i flyktningområder, og mot de politiske sidene ved flyktningsak. En helhetlig flyktningpolitikk går ut på å samordne de forskjellige sidene ved flyktningsaker, og å se disse i sammenheng. Sentralt i HFP er hvilke politiske, menneskerettslige og prinsipielle aspekter som bør ligge til grunn for praksis ved flyktningsaker. Dette gjelder for den norske stat så vel som for internasjonale organer som befatter seg med flyktningsaker. FR har uttalt et ønske om å fremme HFP i begge disse kontekstene.
Oppgaven avgrenser omgivelsene til å dreie seg om, for det første, norske myndigheter og UNHCR. Flyktningerådet har definert norske myndigheter som den viktigste instansen å forholde seg til i Norge. Myndighetene avgjør hvilken politikk Norge som stat skal føre i flyktningspørsmål, samt at de er FRs økonomiske hovedbidragsyter. Internasjonalt er det særlig UNHCR-FNs Høykommissær for flyktninger som FR har forholdt seg til. Dette er den eneste instansen med mandat til å koordinere og løfte flyktningarbeidet internasjonalt opp fra en ad hoc basis. For det andre er omgivelsene ulike samfunnsmessige og historiske forhold og kontekster som FR må forholde seg til, og som kan utgjøre visse rammebetingelser for arbeidet. Samlet vil disse kunne tenkes å utøve innflytelse på FRs beslutningsadferd generelt, og hva arbeidet med HFP angår.
Problemstillingen kan ut fra dette oppsummeres som følger: Oppgaven søker å avdekke hva som kjennetegner FRs relasjoner til omgivelsene. Nærmere bestemt defineres dette til å finne hvorvidt og eventuelt på hvilke måter FRs forskjellige omgivelser utøvet innflytelse på utviklingen av organisasjonen. og på dens beslutningsadferd.
Sistnevnte konkretiseres ved å fokusere på FRs utforming av en helhetlig flyktningpolitikk, og på hvordan organisasjonen gikk fram for å fremme HFP overfor omgivelsene. Settet av avhengige variable er med dette FRs interne oppbygging, dens institusjonelle normer og verdier, og derav følgende beslutningsadferd. De uavhengige variablene er FRs forskjellige internasjonale og nasjonale omgivelser, slik som definert ovenfor.
Når det gjelder det empiriske materialet, er dette fordelt over to bolker. For å vurdere omgivelsenes innflytelse i forhold til i hvilken grad HFP er internt generert i FR, er det, for det første, funnet nødvendig å foreta en institusjonshistorisk redegjørelse. Det historiske forløpet til organisasjonen gjennomgås, og det ses på hvilke endringer som er foretatt over tid. De trekk ved organisasjonen som ledet opp til de store og gjennomgripende endringene ved inngangen til 1990- tallet, danner en bakgrunn for å forstå organisasjonen slik den er i dag. Videre ses det spesielt på hva som kjenne-tegnet endringene ved inngangen til 1990-tallet, og hvilken type innflytelse omgivelsene eventuelt utøvet på disse.
Dette danner så basisen for, for det andre, å se på kjennetegn ved beslutningsadferden. Det følger en redegjørelse for hva konseptet HFP innebærer, og hvilken innflytelse de forskjellige omgivelsene muligens utøvet på den innholdsmessige utformingen. Videre ses det på hva som preget FRs adferd, nærmere bestemt hvilke strategier den benyttet med å fremme HFP overfor omgivelsene. Samlet gir den empiriske gjennomgangen en fyldig beskrivelse av hva som preger FRs relasjoner til de aktuelle omgivelser, konkretisert gjennom arbeidet med HFP.
Metoden og framgangsmåten brukt i å samle materiale til oppgaven, har utelukkende vært kvalitativ. Grunnlaget for undersøkelsen er intervju med sentrale personer i FR, og videre er det foretatt en gjennomgang av varierende skriftlig materiale. Denne typen undersøkelse vil gi muligheter til en dybdeforståelse av FRs ulike gjøremål. Funnene vil være etterprøvbare ved at kildene er oppgitt i referanser, og at de er tilgjengelige for andre.
To organisasjonsteoretiske innfallsvinkler danner grunnlaget for studien. De har lagt sterke føringer på utviklingen av den empiriske undersøkelsen, samt på den tolkingen som er foretatt. Det instrumentelle perspektiv vektlegger betydningen av styring og rasjonalitet, samt at organisasjonen har en stor grad av selvstendighet i forhold til eksterne instanser. Det institusjonelle perspektiv vektlegger at andre aktører og historiske og samfunnsmessige forhold vil være viktige. Til sammen gir de teoretiske perspektivene en dekkende belysning av omgivelsenes eventuelle betydning for utviklingen av organisasjonen, samt for FRs beslutningsadferd i tilknytning til utformingen og iverksettingen av en helhetlig flyktningpolitikk. | nor |