| dc.description.abstract | Døvhet har tradisjonelt blitt definert som en medisinsk skade. Men ettersom døve kommuniserer seg i mellom på tegnspråk, og det oppstår naturlige gruppedannelser der dette skjer, kan døve også betraktes som en språklig og kulturell minoritet. Det er utgangspunktet i denne oppgaven.
Oppgaven spør om ulik grad av tilhørighet med døvesamfunnet påvirker politisk aktivitet gjennom fire politiske kanaler (media, valg, organisasjon og aksjon). Funnene kan oppsummeres som følger:
Døve som gruppe deltar i mindre grad ved valg enn befolkningen sett under ett, sannsynligvis har døve nærmere 20 prosentpoeng lavere valgdeltakelse. Det er grunn til å tro at mangel på informasjon (som rammer uavhengig av grad av tilhørighet) er den viktigste årsaken til dette.
Mangel på oppdatert informasjon bidrar sannsynligvis også til at døve slutter opp om Arbeiderpartiet i betydelig grad. Ettersom nyere forskning viser at stadig flere bestemmer seg for parti mot slutten av valgkampen, og velgerne oppgir at medias dekning har betydning, vil døve dermed falle fra, så lenge svært lite er tekstet eller tolket. En stemme på Arbeiderpartiet blir en stemme på det trygge og kjente. Sammen med tanken om at sosialistiske partier i størst grad assosieres med omtanke for annerledes og svake grupper, kan dette forklare den store oppslutningen om partier på venstresiden, og særlig for de med sterkest tilhørighet til døvesamfunnet.
Døve med svak tilhørighet til døvesamfunnet viser et mønster som likner mest på det vi finner i storsamfunnet for øvrig. Det gjelder med hensyn til valgdeltakelse, partifordeling, medlemskap i politisk parti og deltakelse i aksjoner.
For de med sterkere tilhørighet til døvesamfunnet er deltakelsen annerledes. Tilhørighet med døvesamfunnet viser seg å være en variabel med signifikant, og negativ, effekt på valgdeltakelsen. Jo sterkere tilhørighet med døvesamfunnet, desto større oppslutning om sosialistiske partier. Dessuten ville 74% av de med sterkest tilhørighet stemt på RV, SV eller Ap om det var valg på det tidspunkt undersøkelsen ble gjennomført. I tillegg finner vi at jo sterkere tilhørighet med døvesamfunnet, desto mer øker deltakelsen i aksjoner. De med sterkest tilhørighet støtter også i større grad opp under egen organisasjon. Døvesamfunnet blir på noen måter et "samfunn i samfunnet" slike forhold tatt i betraktning. Minoritetsperspektivet synes dermed fruktbart for denne gruppen.
Døve deltar mer i organisasjoner og sannsynligvis også i aksjoner enn hva som er vanlig for hele befolkningen. Organisasjonen ser ut til å spille en noe annen rolle enn for andre liknende interesseorganisasjoner (blant annet som minoritetens talerør). Samtidig ser ikke deltakelsen i aksjon ut til å henge så sterkt sammen med deltakelse i valg som for befolkningen for øvrig.
Betraktes samlet politisk aktivitet gjennom alle de fire kanalene, er det ingenting som tyder på at døve i sum er mindre politisk engasjerte enn befolkningen sett under ett, selv om døve deltar mindre ved valg. Det er grunn til å tro at kompensering spiller inn i betydelig grad. Fremveksten av sterkere bevissthet blant døve virker trolig inn på to måter: ved at døve med sterk tilhørighet kanskje i sterkere grad føler seg fremmedgjorte (valg- og mediekanalen), men også ved at de deltar der de kan legge premissene selv (organisasjons- og aksjonskanalen). | nor |