| dc.description.abstract | Problemstillingen til oppgaven er; På hvilken måte har lokale Non-govenmental organisations (NGOer) bidratt til konsolidering av demokratiet i Santa María Chiquimula og Cantel (post 1996)? Jeg har undersøkt hvorvidt lokale NGOer er produsenter av sosial kapital, og dermed gjensidig tillit og økt kollektiv problemløsningsevne, som anses som en viktige faktorer for at et demokrati skal fungere. Jeg har deretter vurdert lokale lederes meninger i forhold til teoretiske påstander om at NGOer kan ha positiv innflytelse på sosioøkonomisk og politisk utvikling i form av; produksjon av velferdsgoder, alternative kanaler for politisk organisering og opplæring i demokrati.
Jeg har først tatt for meg oppbygningen til de lokale NGOene gjennom å studere fem sider ved de lokale NGOene; aktivitetsprofil, oppbygning, kontaktnett, finansiering og identitet. Jeg har deretter, fra et kritisk ståsted, studert de lokale NGOenes praksis opp mot tre påstander som faller innenfor tolkninger av Putnams tese om sosial kapital; Historie og kultur er avgjørende for produksjon av sosial kapital, NGOer skaper sosial kapital gjennom genererte normer om gjensidig tillit og NGOer produserer sosial kapital som gir økt kollektiv problemløsningsevne.
Videre har jeg analysert uttalelsene til de lokale lederne om hvilken rolle NGOer spiller for å skape sosioøkonomisk og politisk utvikling på den lokale arenaen sammenholdt med teoretiske påstander. Jeg har tatt utgangspunkt i et nyliberalistisk argument om at NGOer gjennom sin lokale kunnskap er effektive produsenter av sosioøkonomisk utvikling, og et postmarxistisk argument om at lokale NGOer kan være en alternativ kanal for innflytelse og på den måten være et uttrykk for økt politisk pluralisme. I tillegg har jeg vurdert hvorvidt de lokale NGOene kan fungere som skoler i demokrati. Spørsmålene jeg stilte de lokale lederne grupperte jeg i fire kategorier; levekårsforbedring, nye former for deltakelse, opplæring i organisasjonsvirksomhet og kjennskap til den politiske situasjonen på lokalt og sentralt nivå.
Jeg kom frem til at NGOene i Chiqui og Cantel ser ut til å reprodusere gamle former for samfunnsorganisering som bunner i indiansk sedvane, samt tradisjonelle, paternalistiske relasjoner mellom aktører på ulike nivåer lokalt, nasjonalt og internasjonalt. De lokale lederne blir oppfattet som autoriteter i sine distrikter, fordi NGOene produserer velferdsgoder til lokalbefolkningen. Likeledes mente de lokale lederne at det er nødvendig å skape goder, som lokalbefolkningen så nytteverdien i, for at de skulle delta i NGOenes prosjekter. Når det gjelder kontakten de lokale NGOene har med aktører på et høyere nivå statlig eller privat, nasjonale eller internasjonale, er den basert på et ønske om å få tildelt økonomiske midler eller teknisk assistanse. Datamaterialet viser altså at NGOer er med på å opprettholde klientelliske relasjoner som en dominerende samfunnsstruktur på den lokale arenaen.
Samtidig er de lokale NGOene med på å introdusere nye ideer i distriktene i Chiqui og Cantel. NGOene bidrar for eksempel til at valg som prosedyre for å oppnå posisjoner blir oppfattet som en riktig fremgangsmåte. I tillegg er NGOene med på å innføre byråkratiske idealer for organiseringen av kollektive enheter, basert på et lokalsamfunn fremfor familierelasjoner. NGOene bringer dermed nasjonale styringsprinsipper med fotfeste i liberalt demokrati og byråkrati til den lokale arenaen. Imidlertid tar de lokale lederne avstand fra det politiske systemet, og de anser ikke NGOenes arbeid som politisk.
De teoretiske påstandene får dermed kun delvis støtte av det empiriske materialet. De lokale NGOene skaper sosial kapital, men sannsynligvis ikke av den typen som ut fra Putnams tese vil bidra til å demokratisere et lokalsamfunn. Når det gjelder produksjon av sosioøkonomisk utvikling, viser datamaterialet at de lokale NGOene kjenner de lokale forholdene, og dermed kan bidra med å finne gode løsninger. Imidlertid er fremgangsmåten basert på det som kan anses som lokalsamfunnenes organiseringsformer og vurderinger av verdiskapning som i stor grad vil si klientellisme. I forhold til politisk utvikling, har de lokale NGOene en funksjon som døråpnere for liberalistiske prosedyrer som valg og byråkratiske ferdigheter som grunnlag for de lokale samfunnsstrukturene, samtidig som NGOene som sagt er ivaretagere av paternalisme. Det synes derfor som om de lokale NGOene i Chiqui og Cantel på den ene siden bidrar til å fremme vilkår for konsolidering av demokratiet og på den andre siden konserverer gamle patron-klient relasjoner. | nor |