| dc.description.abstract | «REKRUTTERING PÅ FRANSK - EN PROSESS STYRT AV RASJONELL DESIGN ELLER AV INSTITUSJONELLE BINDINGER? EN ANALYSE AV ORGANISERINGEN AV PERSONELLSTRØMMER I FRANSK SENTRALFORVALTNING»
Temaet for oppgaven er organisering av rekruttering av ledere til fransk sentralforvaltning og deres karrieremønster. Hvem rekrutteres, hvordan rekrutteres de og hvilke karrieremuligheter har de? I Frankrike finnes en skole, Ecole Nationale d'Administration (ENA) - den nasjonale forvaltningshøyskole, som utdanner ledere til fransk sentralforvaltning. ENA ble grunnlagt i 1945 av de Gaulle, med full politisk oppslutning. Skolen er i dag Frankrikes fremste grande ecole, dvs. en høyskole med elitestatus. Høyskolene, som har eksistert i mer enn 200 år, kjennetegnes av selektiv rekruttering, prestisje, gode karrieremuligheter og stor tiltrekningskraft. Eliten i det franske samfunnet er hovedsaklig utdannet fra høyskoler, ikke fra universitetene, som er vanlig i andre vestlige land.
Bakgrunnen for opprettelsen av ENA var sammensatt. Politisk ledelse var ikke fornøyd med nivået på ledere i forvaltningen, forvaltningen hadde en meget sterk skjev geografisk og sosial profil, og staten hadde ikke kontroll over rekrutteringen av ledere til sentralforvaltningen, eller den opplæringen som ledere brakte med seg inn i forvaltningen. Rekrutteringen var tilfeldig, lite styrt, dels betinget av høy sosial posisjon eller slektskap, og staten rekrutterte i stadig større grad fra en privat skole. I 1945 ble ENA dannet i en gammel høyskoletradisjon, med et klart formål - å utdanne dyktige ledere til fransk sentralforvaltning. Skolen skulle rekruttere elever fra alle deler av landet uavhengig av sosial bakgrunn, og rekrutterte etter meritter i form av omfattende opptaksprøver. Staten hadde mao. klare målsetninger, profesjonelle og sosialt og geografisk utjevnende, med skolen, og ønsket kontroll over rekrutteringen av ledere til forvaltningen, og regulere innholdet i opplæringen til fremtidige ledere.
Oppgaven har kartlagt grad av styring og kontroll over rekrutteringsprosessen i de 50 årene ENA har eksistert. Det har blitt fokusert på kontroll over opplæringen, og i hvilken grad det er mulig å styre hvem som rekrutteres til forvaltningen mht. en bredere og mer representativ demografisk sammensetning. Hovedfunnene er at staten i økende grad har kontroll over opplæringen av ledere til forvaltningen. Forberedelsene til ENA begynner allerede på gymnaset, fortsetter for de fleste på (tilsvarende) Institutt for statsvitenskap i Paris (IEP), og fortsetter på en forberedende skole innad i forvaltningen for interne søkere. Slik sett har staten lykkes med å sikre seg kontroll over de kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger som politisk ledelse mener bidrar til størst mulig ønsket atferd i forvaltningen. Det er stor grunn til å tro at franske ledere gjennom flere ledd blir sterkt sosialisert, og blir forsvarere og lojale utøvere av en gitt politikk. Mht. målsetningen om en mer representativt sammensatt forvaltning, er bildet mindre vellykket. Fransk lederprofil er sterkt sosialt og geografisk skjev, til tross for en rekke regulerende mekanismer som skulle bidra til en bredere demografisk sammensetning. Skjevhetene har økt over tid, og franske statlige ledere tilhører den ypperste sosiale, geografiske (Paris vest) og innflytelsesrike elite.
Fortiden, tradisjoner og historiske føringer synes å hemme muligheten til å skape en bredere og mer demokratisk, og legitim, forvaltningssammensetning. Frankrike har siden før revolusjonen dyrket og utviklet statlige eliter, men ønsket om full kontroll over opplæringen synes å gå på bekostning av mer demografisk bredde i forvaltningen. Den selektive rekrutteringen, utviklingen av en felles ideologi og kultur, og fremveksten av en politisk administrativ klasse, synes å redusere sjansen til å få større geografisk og sosial bredde. Rekrutteringsprosessen er stramt styrt, og de som sitter med makt til å endre betingelsene for rekruttering, er selv produkter av den skolen de har mulighet til å endre. Deres vilje og evne til endring synes i dag liten, siden de selv sitter med målene, makten og virkemidlene, og nyter godt av den makt og prestisje skolen har gitt dem.
Oppgaven har kartlagt fransk sentralforvaltning og ledernes karrierer. ENA utdanner ikke bare administrative ledere, men er også blitt det viktigste virkemiddelet til politisk makt i Frankrike. Alle regjeringer har siden 1958 hatt stort innslag av kandidater fra ENA, enarker, de veksler hyppig mellom administrative og politiske roller i departementene, og f.eks. var alle de 3 hovedpresidentkandidatene ved årets presidentvalg utdannet fra ENA. I tillegg finnes enarker i mange viktige samfunnsposisjoner i industri, næringsliv, bank osv. Skolen utdanner Frankrikes elite. En endring av rekrutteringsprosessen i dag, vil derfor få store kostnader, og ingen betydelige aktører synes å ha vilje til endring, selv om de har potensiell makt.
Potensielle effekter av den lederprofilen som finnes i franske departementer, er også blitt drøftet. På sikt kan fremveksten en av så sterkt konsentrert og homogen elite utgjøre et demokratisk problem. Men eliten synes legitim i befolkningen, fordi den bygger på det meriterende prinsipp, og er i praksis tilgjengelig for alle franskmenn som kvalifiserer seg gjennom opptaksprøvene.
Data til oppgaven er hovedsaklig innhentet fra Institutt for statsvitenskap i Paris og ved Universitetet i Nice. Oppgaven analyserer problemstillingen ved å kombinere instrumentell og institusjonell organisasjonsteori. Den ene ser rekruttering som et viktig virkemiddel til måloppnåelse, den andre ser lederprofilen i Frankrike som en naturlig tilpasning til indre og ytre drivkrefter. Oppgaven ser fransk rekrutteringsatferd som dels et resultat av rasjonell design, og dels som tilpasning til tradisjoner og forhold utenfor forvaltningen, bl.a. for å opprettholde legitimitet, og at man dels rekrutterer personer man mener kan beskytte de verdier forvaltningen står for, og som kan bidra til å bevare den slik den er i dag.
Forøvrig er ENA også åpen for utenlandske statstjenestemenn, og Norge var første gang representert i 1986-87. | nor |