En evaluering av Servicekontoret for næringslivet vurdert ut i fra et tilgjengelighetsteoretisk perspektiv

Abstract

«EN EVALUERING AV SERVICEKONTORET FOR NÆRINGSLIVET VURDERT UT I FRA ET TILGJENGELIGHETSTEORETISK PERSPEKTIV» Oppgaven har som hensikt å evaluere "Servicekontoret for næringslivet". Dette er et kommunalt kontor som startet sin virksomhet i Oslo 15. februar l 993. Kontorets hovedoppgave er å sørge for at næringslivet får veiledning og informasjon på ett sted i kommunen uten å måtte gå veien om en rekke kontorer og etater. Kontoret har også en ombudsfunksjon i klagesaker. Hovedproblemstillingen i oppgaven er å søke å svare på hvorvidt opprettelsen av Servicekontoret for næringslivet har bidratt til god tilgjengelighet i forhold til de kommunale etater for folk som ønsker å etablere næringsvirksomhet i Oslo. Hovedkilden til datamaterialet vil være telefonintervju av brukerne av Servicekontoret. Foruten dette vil et utvalg av kontorets samarbeidsparter (etater og virksomheter) i Oslo kommune intervjues. De ansatte ved Servicekontoret og besøkende brukere er også intervjuet. Interne dokumenter, andre undersøkelser og Bystyremelding nr. 1, 1993 benyttes også som datamateriale i undersøkelsen. Som teoretisk grunnlag for oppgaven benyttes Shaffer og Huangs (1975) tilgjengelighetsteori. Denne teorien bidrar til å belyse samhandlingsproblemene mellom forvaltning og bruker på en god måte. Teorien tar utgangspunkt i tre ulike trinn som brukerne må gjennom for å oppnå et spesielt gode. Undersøkelsen viser at hovedtyngden av brukerne er menn og befinner seg i aldersgruppen 20 til 40 år, er førstegangsetablerere og har et høyt utdanningsnivå. Sammenliknet med befolkningen for øvrig foreligger det en viss overrepresentasjon av personer som er på attføringstiltak eller mottar arbeidsledighetstrygd. Brukernes vurderinger av Servicekontorets tjenester er meget positive. En klar majoritet av de spurte gir uttrykk for at Servicekontoret forsto deres behov og er meget fornøyde med den hjelp de har mottatt. Undersøkelsen viser at det foreligger et stort behov for informasjon da hele 98 prosent mener det er behov for et slikt kontor i Oslo kommune. Hele 95 prosent sier at de kunne tenke seg å søke hjelp eller informasjon ved Servicekontoret flere ganger. Servicekontorets ansatte kan betraktes som generalister med en bred oversikt over den offentlige forvaltning og med lokalkunnskap over forholdene i Oslo by. Resultater av intervjuene med kontorets samarbeidsparter viser at Servicekontoret fungerer som et formidlingsorgan og et mellomledd mellom næringslivet og den spesialiserte lokalforvaltning. På den mer negative siden kan det trekkes fram to forhold. Brukere med lav utdanning mener sjeldnere enn de med høy utdanning at de har vunnet forståelse for sine problemer. Likeledes hadde bare 4 prosent av respondente kjennskap til kontorets ombudsfunksjon, og kun 1 prosent hadde benyttet seg av tilbudet. Undersøkelsen har vist at brukerne kun i liten grad får vite om kontoret gjennom annonsering, men derimot i stor grad fra bekjente, arbeidskontor og Likningskontoret. Intervjuer med de ansatte viser at det etter omorganiseringen og opprettelsen av Næringssekretariatet har oppstått et økt arbeids-press som kan gå utover samarbeidet med etatene og servicen overfor brukerne. Ut fra de funn som er redegjort for ovenfor er det rimelig å anta at Servicekontoret kan bidra til at potensielle klienter får en lavere terskel å overkomme og dermed bli en faktisk klient. Det finnes imidlertid ingen enkle løsninger for å lette brukernes tilgang til et offentlig gode, men for å imøtekomme en gruppe av brukere sin tilgang på kommunale goder, er det ut i fra undersøkelsen gode grunner til å tro at opprettelsen av Servicekontoret for næringslivet har bidratt til å fremme tilgangen til offentlige goder for næringslivets etablerere og etablerte i Oslo kommune.