Konkurranseutsetting av pleie - og omsorgstjenester i Oslo kommune : en case-studie

Abstract

Sammendrag:

Tema for denne hovedoppgaven er konkurranseutsetting av omsorgstjenester i Oslo kommune. Hovedspørsmålet er hvilke årsaker som ligger til grunn for at konkurranseutsetting blir brukt som virkemiddel, og hvilke faktorer kommunepolitikerne først og fremst tar hensyn til når spørsmålet blir behandlet. Den norske velferdsstaten står overfor stadig nye utfordringer. Kommunene betraktes som velferdsstatens fremste redskap for å imøtekomme disse. Den kanskje aller største utfordringen , for velferdsstaten generelt , og for kommunene spesielt , er den såkalte eldrebølgen. Selv om antallet eldre over 67 år vil gå noe ned de neste årene , øker andelen eldre over 80 år. Det er i denne gruppen av eldre at behovet for kommunale omsorgstjenester er størst.

Det er brukt case studie , noe som betyr at resultatene ikke kan generaliseres. Caset er konkurranseutsetting av sykehjem i Oslo kommune, basert på de tre pilotbydelene Røa, St.Hanshaugen / Ullevål og Vinderen.

Det teoretiske utgangspunktet for oppgaven er W. Baumols teori om Unbalanced Growth og Niskanens byråkrateori.

Analysen viser at Oslo kommune har konkurranseutsetingen medført at det er blitt etablert kompetanse og erfaring som kommunen vil kunne dra nytte av i det videre arbeidet med konkurranseutsetting. Besparelsene for kommunen og bydelene har kommet som følge av at man har valgt å fokusere på pris i forhandlingene med leverandørene. I etterkant har det vist seg at marginene til leverandørene ble for dårlige. Det er derfor grunn til å forvente at bydelene ikke vil oppnå samme kostnadsreduksjoner i framtida. Det er imidlertid et positivt trekk at selve konkurranseutsettingsprosessen setter økt politisk og administrativt fokus på kvalitet og produktivitet i omsorgssektoren.