Delprivatiseringen av Statoil : den politiske og den interne prosessen

Abstract

Omorganisering av det statlige eierskapet i Norge utgjør rammen for denne hovedoppgaven. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i en av de mest omtalte omorganiseringsprosessene; delprivatiseringen av Statoil. Min hovedambisjon har vært å si noe om hva som kjennetegnet hovedtrekkene ved den politiske og den interne behandlingen av saken, samt interaksjonen mellom Statoil og det politiske systemet. Dette innebærer at oppgaven til dels har en deskriptiv og eksplorerende form, men min målsetting har også vært å prøve ut sentrale perspektivers forklaringskraft på prosessen. På den måten har oppgaven også et hypotetisk-deduktivt preg.

For å studere problemstillingene, var det nyttig å ta utgangspunkt i to aspekt, eller dimensjoner ved prosessene; aktiviseringsaspektet og defineringsaspektet. Dette ble gjort for å synliggjøre trekkene som kjennetegnet prosessene. Som verktøy i arbeidet, har jeg tatt utgangspunkt i fire organisasjonsteoretiske perspektiver; det hierarkiske perspektivet og forhandlingsperspektivet som utgjør en instrumentell tilnærming i forståelsen av prosessene, samt det kulturelle perspektivet og myteperspektivet som utgjør en institusjonell tilnærming.

Funnene i den empiriske analysen tyder på at det hierarkiske perspektivet generelt har stor forklaringskraft. Dette gjaldt særlig for den interne prosessen, som ble stramt styrt fra toppen av hierarkiet. Politisk bar også prosessen preg av en hierarkisk stram styring, men innenfor denne arenaen var det også klare indikasjoner på at forhandlingselementet var til stede helt fra starten. Det har imidlertid vært interessant å merke seg at forhandling ikke bare fungerte som en undergraving av den hierarkiske styringen, men også som et virkemiddel for å styrke ledelsenes kontroll i prosessene. Når det gjaldt kulturperspektivets bidrag i forståelsen av delprivatiseringsprosessen, viste det seg at dette perspektivet tjente til god forståelse av både motstanden og tilslutningen i saken. Forhold i prosessen som kan forklares ut fra myteperspektivet, kommer til syne ved at delpivatiseringen ble satt i sammenheng med organisasjonsmodeller i andre vestlige land. Mye tyder på at delprivatisering av Statoil fikk form som en generelt akseptert myte blant tilhengerne.

Ut fra analysen kan man konkludere med at hvert av de teoretiske perspektivene bidro til å belyse ulike sider ved delprivatiseringsprosessen. De fungerte på den måten for det meste komplementerende og ikke gjensidig utelukkende.