Abstract
«SKEIVE VELGERE - POLITISK ATFERD BLANT LESBISKE OG HOMO-SEKSUELLE»
Hovedoppgavens tema er politisk adferd blant organiserte lesbiske og homoseksuelle. Med politisk adferd menes bl.a. stemmegivning, organisasjonsmedlemskap, holdning i ulike enkeltsaker og andel postmaterialister. Vi vet lite om gruppa fra før, og oppgaven er derfor gitt et eksplorerende preg.
Problemstillingen kan fremstilles som følgende spørsmål: I hvilken grad er lesbiske og homo-seksuelles politiske adferd forskjellig fra den politiske adferden i befolkningen generelt? Er ny politikk-perspektivet og skillelinjemodellen fruktbare tilnærmingsmåter i denne problemstillingen, eller finnes det en tredje og alternativ tilnærmingsmåte?
I teorikapittelet har jeg først diskutert begrepene minoritet og bevegelse. Så har jeg tatt for meg ulike teoretiske innfallsvinkler til studiet av politisk adferd. Sentrale teoretiske bidrag er ny politikk-teori (som Inglehart) og teori om konflikt- eller skillelinjeperspektivet (som Valen). Jeg har diskutert hvorvidt disse perspektivene er relevante i forhold til mitt utvalg, eller om det kan finnes et tredje alternativt perspektiv, f.eks. basert på kjønn og ståsted. Videre i teorikapittelet har jeg skissert ulike antagelser knyttet til den individuelle politiske adferden i homoutvalget.
Metoden har vært å sende spørreskjema i posten til et utvalg av medlemmene i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). 554 av 800 skjemaer ble returnert (69,2 %). Dataene er kjørt i statistikkprogrammet NSD Stat+ (noe i SPSS) og er presentert i bivariate tabeller.
Så til funnene: Et klart flertall i homoutvalget kan karakteriseres som postmaterialister, ut fra Ingleharts fireverdi-batteri. Andelen er langt høyere enn i befolkningen generelt. Ytringsfrihet og deltakelse i politiske avgjørelser er de av Ingleharts fire enkeltutsagn som rangeres høyest. Det kan så diskuteres om årsaken ligger i postmaterialisme-teorien eller om spesielle sider ved tilværelsen som lesbisk/homoseksuell gjør at respondentene prioriterer disse utsagnene (altså at ståstedet har betydning).
Når det gjelder medlemskap i ulike organisasjoner er medlemsandelen høyere i homoutvalget enn i befolkningen generelt. Kjønnsfordelingen er jevnere i homoutvalget enn i befolkningen generelt. Sammenlignet med befolkningen, har homoutvalget høy deltakelse i aksjoner og innad i utvalget er deltakelsen h¢yere i grasrotaktiviteter enn i mer tradisjonelle aktiviteter.
Homoutvalget er stort sett liberalt innstilt i moralsk, religiøse spørsmål, som holdning til alkohol regler, selvbestemt abort og homoseksuelt samliv. Homoseksuelle menn er mer religiøst aktive enn lesbiske i betydningen deltakelse på møter.
Kvinnene i utvalget stemmer i høyere grad enn mennene på venstresidepartiene. Menn stemmer noe mer tradisjonelt (Ap og Høyre). Arbeiderpartiet får høyest oppslutning totalt i utvalget, deretter følger Sosialistisk venstreparti, Rød Valgallianse og Høyre. Også på høyre/venstre-dimensjonen ligger homoutvalget lenger til venstre enn befolkningen generelt .
I EU-spørsmålet er utvalget sett under ett negativt til norsk medlemskap i EU, men det er store kjønnsforskjeller: Kvinnene er mot mens mennene er for norsk EU-medlemskap.
Når det gjelder de ulike perspektivenes fruktbarhet, synes det som om de er relevante på ulike områder. F.eks. tror jeg de liberale holdningene i moralsk/religiøse spørsmål kan forklares med at utvalget som helhet er yngre og høyere utdannet enn befolkningen, samt bor i byer (altså en forklaring basert på sosiale bakgrunnsvariable; skillelinjeperspektivet). Den generelle venstresidedominansen i utvalgets stemmegivning, høyre/venstre-dimensjonen) tror jeg imidlertid ikke kan forklares ut fra det perspektivet. Funnene bryter med hva det ville vært naturlig å forvente ut fra et slikt perspektiv. Det kan se ut som om gruppas ståsted, posisjonen som den homoseksuelle minoritet spiller inn (at samfunnsposisjonens brudd med tradisjonelle normer fører til en venstreradikal bevissthet). Også ny politikk-perspektivet kan spille en rolle her. At andelen postmaterialister er sa høy, kan tyde på at gruppas verdioppfatning faller i tråd med postmaterialismens åpenhet overfor alternative livsstiler. Samtidig kan det altså diskuteres hvorfor rangeringen av utsagnene i Ingleharts fireverdi-batteri ble som den ble i homoutvalget - det kan tenkes at gruppas ståsted også er avgjørende her. Med andre ord en overlapping mellom ny politikk- og ståsted-perspektivene. Vi har også sett at det på noen områder er kjønnsforskjeller i homoutvalget (stemmegivning EU-holdning, religiøs aktivitet). Kjønn er ingen fremtredende faktor i skillelinje- og ny politikkperspektivene. Det er derfor grunn til å si at et tredje alternativt perspektiv (basert på kjønn og særlig ståsted) har relevant forklaringskraft i studiet av politisk adferd blant organiserte lesbiske og homoseksuelle.