Terje Rød-Larsen: fra helt til skurk : En case-studie av politiske journalister som aktører, og nyhetsmedienes institusjonelle aktørrolle

Abstract

Dagens politikere erkjenner at mediene er en sentral arena for den politiske kampen, og fremtredende politikere ser ut til å avfinne seg med at mediene er med og setter dagsorden. Allikevel er det få eller ingen norske, statsvitenskapelige bidrag som gir nyhetsmediene en selvstendig, politisk, institusjonell rolle. Jeg benytter to amerikanske teorier som rammeverk for oppgaven.

Den sentrale problemstillingen i oppgaven vil være som følger: Kan medienes behandling av Terje Rød-Larsen som statsråd i 1996 tolkes som at politiske journalister og redaksjoner er selvstendige aktører i forhold til politiske valg og prosesser?

Resultatene i denne oppgaven står i forhold til både en teoretisk og en empirisk ambisjon. Med utgangspunkt i teoriene til Timothy Cook og Bartholomew Sparrow om at amerikanske nyhetsmedier bør betegnes som en politisk institusjon, har jeg brukt Terje Rød-Larsen-saken som et case for å se om det kan indikere at elementer i disse teoriene kan overføres til norske forhold.

Jeg har sett nærmere på relativt store deler av mediedekningen i Terje Rød-Larsen-saken, og i tillegg har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med ti politiske journalister som jobbet med saken i 1996, samt noen av hans nærmeste medarbeidere i departementet. Ut i fra gjennomgangen av mediedekningen og intervjuene, vil jeg ikke konkludere med at nyhetsmediene definitivt bør betraktes som en politisk institusjon, men det er flere indikasjoner på at dette er tilfelle. Med fokus på Terje Rød-Larsen-saken hevder jeg at nyhetsmediene til tider opptrådte som en selvstendig aktør.

Resultatene samsvarer i stor grad med journalistenes profesjonsideologi. En påstand om at redaksjonene opptrer i flokk er ikke nødvendigvis en anklage, men kanskje heller en beskrivelse av hva journalistiske normer og rutiner kan medføre.