Europeisk kriminalitetsbekjempelse og norsk deltagelse i Schengen informasjonssystem (SIS) : en casestudie av europeisering ved Kriminalpolitisentralens Internasjonale avdeling

Abstract

Denne studien tar for seg europeisering av en nasjonal institusjon, og sentralt står Norges rolle som deltager innen europeisk politisamarbeid. Politiinstitusjoner i Norge har gjennomgått endringer som en respons på fremveksten av felles kriminalitetsbekjempende politikk og tiltak på EU-nivå. Spesielt har norsk implementering av Schengen-konvensjonen og tilknytningen til Schengen informasjonssystem (SIS) ført til endringer ved den norske Kriminalpolitisentralen (Kripos).

Formålet med studien er å forklare i hvilken grad Kripos har vært gjenstand for europeisering etter norsk implementering av Schengen-konvensjonen, og nærmere bestemt tilknytning til SIS. Dette er det empiriske caset for studien. Jeg finner temaet for oppgaven av spesiell interesse i det Norge med full tyngde deltar innen rammene av et politisamarbeid underlagt EU uten å være medlem av selve unionen, pr. høsten 2004.

Ansvaret for SIS førte til enkelte endringer hos Kripos, der betydningen av instrumentelle og institusjonelle forhold samt effekten av europeisering vil bli drøftet. Den løpende utadrettede beslutningsadferd nasjonalt er oppgavens avhengige variabel. Endringene som fulgte med SIS har hatt betydning innen spesielt en avdeling hos Kripos Internasjonal avdeling. Analysen er knyttet til organisasjonsmessig endring ved Internasjonal avdeling, og min hovedproblemstilling er den følgende: Hvordan har strukturen og beslutningsadferden hos Kripos blitt endret, i møtet med europeisk politisamarbeid gjennom SIS, med hensyn til organisasjonsmessige og institusjonelle endringer på kriminalitetsbekjempelsesområdet?

For å tilnærme meg en forklaring har jeg tatt i bruk et teoretisk rammeverk forankret i tre teoretiske perspektiver (studiens uavhengige variable). Disse tar utgangspunkt i at europeisering kan forklares ut i fra endringer i omgivelsene (makronivå), institusjonelle særtrekk (mesonivå) og enkeltaktørers innflytelse (mikronivå). Til hvert av de tre nivåene har jeg utarbeidet arbeidshypoteser, og under studiens analysedel konkludert med i hvilken grad disse samsvarer med empiriske fenomen og funn.

Analysen har vist at det er fruktbart å se beslutninger som drevet frem av faktorer på flere nivå. Både press fra omgivelsene, institusjonell egendynamikk og krav fra nasjonale aktører har vært av betydning under forhandlings- og tilknytningsprosessen. Verken makro-, meso- eller mikroperspektivet alene gir tilstrekkelig forklaring på den endring Kripos har gjennomgått. Samlet gir perspektivene en god forståelse for de ulike påvirkningene som har preget sentralen, ut i fra Schengen og EUs betydning for Norsk deltagelse i europeisk politisamarbeid gjennom SIS. Men avgjørelsene som førte til endringer i Kripos` organisasjonsstruktur må nok først og fremst forstås på bakgrunn av nasjonale aktører og beslutningstakere (mikro). Man tilnærmet seg samarbeidet på nasjonalt initiativ ut i fra antagelser om at norske interesser og en effektiv kriminalitetsbekjempelse best kan ivaretas innen rammen av Schengen og EU.

Dette er funn av spesiell interesse sett i sammenheng med andre europeiseringsstudier som indikerer at EU-medlemskap faktisk ikke er den viktigste variabelen bestemmende for graden av og retningen for nasjonal institusjonell tilpasning (jfr. Kux og Sverdrup Fuzzy Borders and Adaptive Outsiders ). Selv om Norge ikke er medlem av EU utvikler man koblinger til EU systemet, prøver å influere europeisk policy og aktiverer sidearenaer for å fremme sine egne interesser.

Jeg har funnet at noe av strukturen har blitt endret ved Kripos` Internasjonale avdeling, med opprettelsen av et eget SIRENE-avsnitt. Beslutningsadferden har vært gjenstand for indre og ytre endringer, men det har ikke forekommet noen institusjonell endring. Forklaringen på dette er at institusjonelle forhold på det nasjonale nivå er og har vært sammenfallende med de institusjonelle Schengen- og EU-omgivelsene. Endringer i disse omgivelsene har vært forenlige med rådende regler, normer, verdier og kultur hos Kripos som institusjon. Tilnærmingen til løsninger på kriminalitetsproblemene er svært like, og landene møter nye kriminalitetsmønster med tilnærmet identiske tiltak.