Forandring fryder? : administrasjonssjefenes vurderinger av mål- og resultatstyring

Abstract

De siste ti årene har norske kommuner gjennomført mange små og store omorganiseringer. Det har vært gjennomført flere studier som har tatt sikte på både å beskrive og forklare virkninger av og årsaker til de ulike reformforsøkene. I en undersøkelse som Norsk institutt for by og regionalforskning (NIBR) gjennomførte i 1999, ble administrasjonssjefene i alle landets kommuner stilt ulike spørsmål om ledelse og omorganisering. Det er data samlet inn til denne undersøkelsen er brukt i denne hovedoppgaven. Målet med oppgaven er å forsøke å forklare variasjonen i dette materialet med teorier som er uavhengige av dem som var utgangspunktet for spørreundersøkelsen. Teoriene som er brukt for å forklare eventuell variasjon er hentet fra studier av omorganisering i sentraladministrasjonen, fra organisasjonsteori og fra institusjonell teori. Problemstillingen er: ”Hvordan påvirker oppmerksomhet, sosial bakgrunn og organisasjonskultur administrasjonssjefers vurdering av effektene av mål- og resultatstyring?” Oppgaven fokuserer som sagt på administrasjonssjefenes erfaringer med omorganiseringene i kommunesektoren på nittitallet. Tom Christensen og Per Lægreid fant i sin studie av sentraladministrasjonen (1998) at mål- og resultatstyring ble regnet som en av de viktigste reformene. Oppgaven bygger på en antagelse om at det trolig vil være lignende tendenser i lokaladministrasjonen. Administrasjonssjefenes erfaringer med mål- og resultatstyring er målt gjennom spørsmål hvor de er bedt om å vurdere hvilke effekter reformen har hatt for kommunen.

Tittelen på oppgaven stiller spørsmålstegn ved om omorganisering er et gode i seg selv. Dette er selvfølgelig humoristisk ment, men det har likevel en mer seriøs undertone. Meningen med tittelen er å stille spørsmålstegn ved hvor godt en New Public Management-reform som MRS vil fungere i norske kommuner. NPM er en samlebetegnelse på en gruppe ulike ideer om hva som er god organisering. I løpet av de siste tjue årene har forskjellige reformer inspirert av, eller basert på, ulike NPM-teorier blitt innført på ulike måter i forskjellige nivå i offentlig sektor. Felles for alle disse teoriene er at de er inspirert av privat sektor og at de i hovedsak fokuserer på ledelse og effektivitet. Jeg fant derfor grunn til å stille spørsmålstegn ved om en slik reform kan tilpasses og fungere i norsk lokalforvaltning. Det er i utgangspunktet ikke sikkert at teorier som fungerer i privat sektor kan benyttes i offentlig sektor, og videre trolig mindre sannsynlig at de vil fungere på lokalt nivå. Bakgrunnen for en slik antagelse er de forskjeller det er i oppbygning og målsetning for disse ulike organisasjonene.

Et annet poeng med denne oppgaven har vært å undersøke om de teoriene som har blitt benyttet for å vurdere effektene av NPM-reformer i sentralforvaltningen også kan benyttes på en tilsvarende analyse av lokalforvaltningen. Forskning på lokal- og sentralforvaltning har til en viss grad benyttet seg av både forskjellige teorier og forskningsopplegg. Oppgavens struktur er basert på Christensen og Lægreids bok ”Den moderne forvaltning” fra 1998, men også delvis på Egebergs virkemiddelmodell (1989). Forskningsopplegget kan dermed sies å være et forsøk på å teste opplegget i Christensen og Lægreid mot andre data.

Hovedinntrykket fra de ulike analysene som er gjennomført er at mål- og resultatstyring ikke bare er mottatt som en god reform av administrasjonssjefene, men at reformen også fungerer slik det er tenkt.